Forrige uke steg prisen for et fat brentolje rundt seks prosent til et nivå på rundt 98,5 dollar.

Og til tross for at Kina mandag avkreftet ryktene om å avslutte nullsmittepolitikken, som stadig legger bånd på den kinesiske økonomien, og etterspørselen etter olje, var oljeprisen relativt uendret mandag.

Oljeprisen nærmer seg nå 100 dollar fatet, et prisnivå sist sett i slutten av august. Nadia Wiggen, partner og energianalytiker i Pareto Securities, peker først og fremst på dieselmarkedet som forklaring på prisoppgangen.

– De amerikanske diesellagrene har aldri vært så lave som de er nå, og neste uke blir deler av USA rammet av en kuldebølge. Det øker etterspørsel etter diesel og naturgass, da begge deler blir brukt til varmeproduksjon. Når vi da har lave lagervolumet av diesel i utgangspunktet, presser det opp prisene, sier Wiggen.

Diesel er en særs viktig innsatsfaktor i en rekke ledd i økonomien, tenk bare på alt som fraktes av dieseldrevne lastebiler, eller produseres av dieseldrevne traktorer, og de siste månedene har dieselprisene vært usedvanlig høye.

Kombinasjonen av vedlikeholdsrunder, streiker og redusert dieseleksport fra Kina har svekket tilbudssiden, samtidig som etterspørselen har vært ekstremt sterk. Det har ført til at flere har fryktet regelrett dieselmangel.

– Dieselmarkedet har i høst vært enda strammere enn mange med resesjonsbekymringer ventet, da etterspørselen har holdt seg høy, samtidig som lagernivåene har falt.

– Med resesjonsbekymringene vi har sett, skulle egentlig dieseletterspørselen falt, særlig i USA, men det har ikke skjedd slik prisveksten og renteøkningene skulle tilsi. Vi har sett sterke arbeidsmarkedstall, høy aktivitet i økonomien og en større etterspørsel etter diesel enn det prisen skulle tilsi, sier Wiggen.

Store oljevolumer

Tirsdag denne uken avholder USA kongressvalg, og de siste seks månedene har Biden-administrasjonen frigitt oljevolumer opp mot i snitt én million fat per dag, tilsvarende en prosent av verdens samlede oljeetterspørsel, fra USAs strategiske reserver. Dette for å skjerme amerikanske forbrukere fra noe av prisveksten på energi, for å unngå misnøye, og dårlig oppslutning omkring det demokratiske partiet.

– Biden har ikke annonsert flere såpass store frislipp nå, da lagervolumene er lave. Det bidrar til redusert tilbud av olje globalt, sier Wiggen.

Disse frislippene har senket oljeprisen i tredje kvartal, men Wiggen mener de indirekte også har bidratt til å fylle oljelagrene i OECD-landene.

Biden-administrasjonen har også uttalt at den ikke vil fylle lagrene før prisen på amerikansk skiferolje faller under 72 dollar fatet – et prisnivå som per nå ikke finnes i fremtidsmarkedene, ifølge Wiggen.

I skrivende stund er prisen på amerikansk WTI-olje rundt 86,5 dollar. Bidens uttalelse har også minsket risikoen for et kraftig oljeprisfall, da et fall under 72 dollar fatet vil føre en ny kjøper inn i markedet.

– Kombinasjonen av at markedet er stramt, at vinteren kommer og at frislippene fra de strategiske oljereservene er mindre ekstreme nå, gjør at nedsiderisikoen er relativt lav historisk sett, gitt de høye prisene, sier Wiggen.

135 dollar fatet

– Grunnen til at prisene ikke er høyere nå, og at lagernivåene ikke er lavere, er at Kina fremdeles har nullsmittepolitikken, sier hun.

I den forbindelse trekker hun frem at det nå er snakk om at Kina kan være i ferd med å godkjenne Pfizer-vaksinen mot korona, som vil være et viktig skritt mot å vaksinere befolkningen – og et skritt mot gjenåpning.

– Vi ser en oljepris på 135 dollar fatet i andre kvartal neste år hvis Kina kommer tilbake i andre kvartal, slik ting ser ut nå, sier Wiggen.

– Vil så høye priser føre til etterspørselsdestruksjon?

– Det kommer egentlig an på de makroøkonomiske forholdene. Hvis ikke Kina åpner opp, vil vi se lavere pristopper og mindre prisvekst med rot i flaskehalser i forsyningskjedene, sier Wiggen.

– Men vi vil uansett se mangel på olje, legger hun til.

Politisk risiko

På det politiske planet bidrar samtidig alle de mulige, nye reguleringene og skatteendringene fra myndighetshold til at investorer i større grad skygger banen.

– Det er mye større politisk risiko enn det har vært tidligere. Det er noe politikerne kanskje ikke forstår, for dem kan en reguleringsendring eller en ny skatt være en ganske liten endring, men for investorer kan den være ganske massiv, sier hun.

Wiggen trekker frem da Liz Truss nærmest ut av det blå opphevet forbudet mot fracking i Storbritannia, før hennes etterfølger Rishi Sunak få uker senere gjeninnførte forbudet.

I tillegg viser hun til ekstraordinære skatter på overskudd fra energiproduksjon, samtidig som myndigheter etterspør mer produksjon og investeringer.

– Dette kan ikke bli den nye normalen, ellers vil ikke energiomstillingen lykkes, sier hun.

Wiggen tror det trengs en stabil, gjennomsnittlig oljepris på 100 dollar fatet, for å lokke til seg de nødvendige investeringene i olje og gass for å «rebalansere markedet».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.