Det er ikke spesielt stort, men det er god butikk for eierne: Aker BPs oljefelt Frosk er helt typisk for skredet av prosjekter som er annonsert på norsk sokkel i tiden som kommer, godt hjulpet av den sjenerøse skattepakken som ble industrien til del under koronakrisen.
Mandag leverer Kjell Inge Røkkes oljeselskap plan for utbygging og drift (PUD) for Frosk til Olje- og energidepartementet. Den innebærer investeringer på to milliarder kroner for Aker BP og partnerne Vår Energi og Lundin Energy.
Det er den tredje PUDen Aker BP legger frem siden Stortinget vedtok den omdiskuterte skattepakken i juni i fjor. De midlertidige endringene utsetter selskapenes skatteinnbetalinger og innebærer en netto lettelse over tid, ved at de får raskere og mer sjenerøse avskrivninger for investeringer i prosjekter som vedtas før slutten av 2022.
Aker-systemet til Røkke var blant aktørene som la inn et stort lobby-støt mot norske politikere for å få lettelsene vedtatt. Og allerede dagen etter kompromisset i Stortinget, klasket Aker BP i bordet med Hod-prosjektet. Siden har selskapet også gitt grønt lys til Kobra East & Gekko, før det nå kommer med Frosk, som er det minste i rekken hittil.
Og mer skal det bli, lover Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik under en sammenkomst med partnerselskapene og statssekretær Lars Andreas Lunde i selve styrerommet til Aker på Fornebu mandag.
– Mens verden der ute ser ut til å tro at olje- og gassindustrien er noe vi skal sette sluttdato for, så jobber vi så hardt vi kan med å øke antallet personell som jobber i denne bransjen, både hos oss selv og våre alliansepartnere, fordi vi har tenkt å gjøre det motsatte: nemlig å utsette sluttpunktet så mye som overhodet mulig, sier Hersvik.
Lønnsom produksjon
Aker BP har en rekke andre prosjekter på trappene som selskapet planlegger å vedta før skattefristen går ut på slutten av 2022, med det såkalte Noaka-prosjektet som det suverent største. Totalt har Aker BP anslått at det vil investere rundt 135 milliarder kroner i feltutviklingsprosjekter på norsk sokkel frem til 2028.
Med ti millioner fat, er Frosk relativt beskjedent i norsk målestokk. Men det er et godt eksempel på at oljeselskapene har gått over til å prioritere både leting og utbygging i områder rundt eksisterende infrastruktur etter hvert som norsk sokkel generelt er blitt mer moden og håpet om de helt store funnene svinner.
– Norsk sokkel begynner å bli moden. Det er kanskje ikke så himla mange store prosjekter igjen der ute, sier Hersvik.
Det betyr ikke at det ikke er lønnsomt.
Frosk knyttes til det eksisterende produksjonsskipet for Alvheim-feltet i Nordsjøen, via undervannsutstyr som også allerede finnes. Og det kommer i produksjon allerede i 2023, med en balansepris på 27 dollar per fat, altså prisen som er nødvendig for at prosjektet går i null, gitt visse avkastningskrav.
Til sammenligning snuser nå nordsjøoljen på 80 dollar per fat. Dersom all oljen i Frosk-feltet skulle selges til dagens pris, ville det gitt bruttoinntekter på 6,8 milliarder kroner.
Aker BP-aksjen var blant vinnerne på Oslo Børs mandag, og steg 4,2 prosent i halv fire-tiden.
– Må ha stabile rammevilkår
Denne typen prosjekter er «antageligvis fremtiden for norsk sokkel,» sier Hersvik. Og han kommer derfor med en appell til de rødgrønne politikerne som nå er samlet i Hurdal. Ett av partiene, SV, ønsker at all ny leting skal stanses, mens Ap og Sp er vennligere innstilt overfor oljeindustrien.
– Jeg er utrolig opptatt av at nærfeltsletingen, letingen rundt eksisterende infrastruktur, den er det ekstremt viktig at får foregå, sier Hersvik.
– Men da må vi ha stabile rammevilkår på letesiden i Norge.
Hersvik knytter også behovet for å lete etter og produsere mer olje og gass i Norge til den kriselignende situasjonen som har oppstått i Europa de siste ukene og månedene. Kraft- og spesielt gassprisene har gått i taket, etter en ekstra kald vinter som har tæret på gassreservene, dårlige vindforhold som har ført til lavere fornybar produksjon, og andre faktorer som høye priser på CO2-kvoter. Konsekvensen har vært at flere land har måttet ty til kull der fornybarkapasiteten ikke er i nærheten av å ha blitt stor nok til å dekke energibehovet.
– Akkurat nå trenger Europa hvert eneste gassmolekyl de kan få. Denne energitransisjonen har demonstrert sårbarheten i energisystemet. Vi har jo aldri hatt et større kullkonsum til elektrisitetsproduksjon i fastlands-Europa. Det viser hvor viktig norsk gass er for den energitransisjonen, sier Hersvik.
– Tveegget sverd
I mellomtiden tjener selskapene på norsk sokkel gode penger. Aker BP er mindre eksponert mot gass en for eksempel storebror Equinor, men oljeprisen har steget over 50 prosent i år og er på det høyeste nivået på tre år.
Dette er likevel ikke Hersviks favorittscenario. Aker BP foretrekker stabile priser på et fornuftig nivå fremfor dagens situasjon, sier han.
– Alle slike prisoppganger er litt et tveegget sverd. På den ene siden skaper det høy volatilitet. Vi kan være veldig lykkelige når prisen går opp, og så er vi like ulykkelige når den går ned. Poenget er å skape en bedrift som er motstandsdyktig mot disse variasjonene.
Prisoppgangen skyldes i stor grad underinvesteringer i olje- og gassindustrien de siste årene – noe Aker-sjef og Aker BP-styreleder Øyvind Eriksen også poengterte tidligere denne måneden.
– Kan det bli enda høyere priser?
– Det tror jeg faktisk det kan bli. Nå skal ikke jeg spekulere på oljepriser, men det er fortsatt et faktum at vi underinvesterer, sier Hersvik.
– Når oljemarkedet kommer i ubalanse som det nå er, så kan du få ganske ekstreme utfall. Så vi får se.
Oljeprisøkningen har så langt i år gitt nye resultatrekorder for Aker BP, men selskapet har foreløpig holdt igjen i utbyttepolitikken sin, nettopp på grunn av oljeskattepakken. Hersvik har uttalt ved flere anledninger at han mener det er viktig å utvise moderasjon når det gjelder utbytte etter at politikerne kom industrien i møte under pandemien.
Selskapet har økt det totale utbyttet for 2021 med seks prosent, og har uttalt at det ser for seg økninger på fem prosent per år fremover med oljepriser over 40 dollar per fat. På nivåer over 50 dollar, kan det være potensial for mer, har Aker BP signalisert, men Hersvik sa tidligere i år at selskapet vil prioritere investeringer og nedbetaling av gjeld før det blir aktuelt.
– Sånn som jeg ser det i dag så er prioriteringene når det gjelder kapitalallokering uendrede, og det er ingen debatt i Aker BP i alle fall om økte utbytteutbetalinger i 2021, sier han mandag.
– Hva med 2022?
– Det kan nok hende, svarer Hersvik. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.