Oljebransjen var ikke akkurat tilpasset kvinner da de begynte.

– Jeg husker jeg var på et heldagsmøte på et skipsverft i Finland. Punkt nummer 14 på agendaen var sauna, sier Kristin Færøvik.

– Da jeg dro offshore i 1992, hang det dameplakater overalt. Det ble fortalt de verste grovisene over bordet. Den eneste måten å bli godkjent på, var å fortelle verre groviser enn de andre. Til jul fikk jeg en Chippendales-kalender fra kollegene som tegn på at jeg var godkjent. Det er greit at det der er over, sier Kristin Kragseth.

De to ingeniørene leder henholdsvis Lundin Norway og Vår Energi, og er blant Norges mektigste næringslivstopper. Nå, i anledning kvinnedagen 8. mars, vil de ha unge damer til å gå inn i oljebransjen.

Vil ha damene med

Norsk opinion blir stadig mer oljekritisk, og få er mer oljekritiske enn unge kvinner. Færøvik og Kristin Kragseth mener unge kvinner må gå inn i oljebransjen hvis de ønsker å løse klimautfordringer og få seg en interessant hverdag.

– Skal du stå på utsiden og protestere, eller gå på innsiden og gjøre noe med det, sier Færøvik, sjef for Lundin Norge og styreleder i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.

– Hvis du virkelig vil være med å påvirke og jobbe for klimaet, kan du gjøre det med å delta i vår industri, sier hun.

– Norge er blant de landene som driver olje og gassvirksomhet på best mulig måte. Når vi finner på noe lurt her, kan vi eksportere teknologien til resten av verden, sier Kragseth.

«Sykt kul næring»

De er enige om at oljebransjen trenger flere kvinner, der de snakker med DN under en pause i et styremøte i bransjeorganisasjonen. Kvinneandelen i oljebransjen har ligget på rundt en tredjedel i lange tider, og beveger seg kun sakte oppover, tross målrettet rekruttering. De vil ha flere kvinner til å velge teknologi og realfag, og flere til å velge olje.

– Det er en sykt kul næring å være i. Vi driver med teknologi og innovasjon. Den viktigste ressursen er menneskene. Da trenger vi både kvinner og menn. Jo mer mangfoldig organisasjonen er, dess bedre er det, tror jeg, sier Kristin Kragseth, sjef for Vår Energi og styremedlem i Norsk olje og gass.

Færøvik lover at unge kvinner med klimaengasjement kan gå inn uten frykt for å bli hjernevasket av klimafornektere.

– Denne næringen jobber med vide horisonter og åpne øyne. Vi jobber med teknologiutvikling og bruker store midler på forskning og utvikling, og bidrar utenfor landet også, sier hun.

Krabber oppover

Selv har de fortsatt en jobb å gjøre med kvinneandelen i eget selskap, selv om de mener det går riktig vei.

– Halvparten av de nyansatte i fjor var kvinner. Vi har samme prosentandel i ledelsen som i selskapet for øvrig. Fire av elleve medlemmer av på toppledelsen er kvinner, sier Færøvik.

– Vi ligger på 27 prosent i selskapet. Det er for lavt, men det er mye drevet av offshore-bemanningen, som drar det ned. Det er ingen grunn til at fordelingen ikke skal være 50–50 på sikt. Det er omtrent 50-50-fordeling av menn og kvinner på økonom- og ingeniørstudier, sier Kragseth.

– Har oljebransjen gubbete image?

– Den har kanskje det, men det er sykt kult å jobbe her både for kvinner og menn. For meg har det å være kvinne kanskje vært mer av en mulighet enn jeg har forstått, sier Kragseth.

– Rekrutteringsgrunnlaget var tynnere før, sier Færøvik.

– Har det å være kvinne hjulpet dere til topps?

– Det kan bare de svare på som har valgt meg, men jeg tror jeg er blitt valgt til lederstillinger i kraft av den jeg er, ikke det kjønn jeg har, sier Færøvik.

– Det er jeg helt enig i, men ofte har jeg vært den eneste kvinnen av kandidatene, sier Kragseth.

– Folk husker i hvert fall …, begynner Færøvik

– … navnet ditt, utbryter de begge med et latterbrøl.

– Det kom i kor, sier Færøvik.

De mener det ikke er en distinkt annerledes «kvinnelig» måte å være sjef på, men at kvinner innimellom blir tolket annerledes enn menn.

– Jeg har opplevd at når jeg har vært engasjert, har det blitt tolket som «emosjonell», sier Færøvik.

– Da jeg var helt fersk ingeniør i Storbritannia, husker jeg at jeg traff på en kollega som sa at han aldri kunne tenke seg å jobbe for en kvinne. Du finner ikke mange unge menn i Norge i dag som har den holdningen, sier Færøvik.

Tviler på seg selv

De mener det fortsatt er noen skiller i hvordan kvinner besvarer utfordringer om å ta lederjobber, og lettere tviler på seg selv.

– Jeg hadde en gang en kvinnelig sjef som spurte meg om jeg ville bli teknisk sjef. Da sa jeg at det måtte jeg tenke på, og lurte på om hun var seriøs. Hun svarte at et sånt svar ville hun aldri fått fra en mann, sier Kragseth.

– Hva med arbeidsfordelingen i hjemmene? Tar kvinner fortsatt en større del av byrden?

– Mitt inntrykk er at i dagens unge familier tar fedre en større del av ansvaret enn i min generasjons familier. Aker hadde et dansk styremedlem, Lone Fønss Schrøder, som ga tre tips til unge damer. Nummer én var å velge rett mann, nummer to var å få barn tidlig og nummer tre var å få hjelp hjemme, sier Færøvik.

– Nå ser det ut som om gutter og menn er tapere i skolesystemet? En må kanskje kvotere andre veien om et par tiår?

– Jeg tror ikke det skyldes at vettet er ulikt fordelt. Jeg er bekymret for det du peker på med skolesystemet, sier Færøvik.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.