Politikere fra flere partier mener den omstridte ordningen med å betale leterefusjon til oljeselskaper må vurderes på nytt. Miljøpartiene har lenge ønsket å fjerne ordningen, og nå åpner også Arbeiderpartiet opp for å vurdere utbetalingene på nytt.

– Vi kan ikke frede oljepolitikken, sa Arbeiderpartiet klimapolitiske talsperson Espen Barth Eide i Arbeiderpartiet til Klassekampen onsdag.

Lundins administrerende direktør Kristin Færøvik (til venstre) advarer mot å fjerne leterefusjonsordningen.
Lundins administrerende direktør Kristin Færøvik (til venstre) advarer mot å fjerne leterefusjonsordningen. (Foto: Aleksander Nordahl)

Oljeselskaper som går med underskudd får dekket 78 prosent av kostnadene til å lete etter olje. Staten har betalt over 100 milliarder kroner i leterefusjon til oljeselskapene siden ordningen ble innført. Nå advarer oljedirektører mot å endre ordningen.

– Leterefusjonsordningen har vært formidabelt god både for selskapene og for nasjonen Norge, mener veteranen Roar Tessem (62), som nå er i gang med sitt sjette oljeselskap; Source Energy.

– Det beste eksempelet på det er det store Johan Sverdrup-funnet. Uten denne ordningen ville trolig ikke det funnet kunne skje, mener han.

Fant gigant

Oljefeltet Johan Sverdup settes i produksjon i år og er blant de fem største funnene som er gjort på norsk sokkel. Oljeselskapet Lundin brukte en ny letemetode på Utsira-høyden i Nordsjøen for å finne oljen, og mener ordningen med leterefusjon var viktig for Lundin for å gjøre funnet.

– Leterefusjonsordningen var viktig for Lundin da selskapet ble etablert i Norge. Uten Lundin ville vi ikke funnet denne oljen. Vi knekket koden på Utsirahøyden, sier administrerende direktør Kristin Færøvik i Lundin.

– Det ble begynnelsen på et eventyr ingen ville vært foruten i dag. Funnet av Johan Sverdrup berget leverandørindustrien gjennom oljesmellen, mener hun.

Kritikerne mener leterefusjonsordningen subsidierer oljenæringen og gir næringen en fordel i konkurransen mot mer miljøvennlig energi. Bellona har klaget ordningen inn for Esa for å være ulovlige statssubsidier. Andre argumenter mot ordningen er at den fører til økte kostnader i oljenæringen og påfører staten for stor risiko. Det avviser Færøvik.

– Det er jeg helt uenig i. Ordningen er bare en forskyvning av skatt. Vi har høyt skattetrykk på norsk sokkel. Ordningen har ført til større mangfold, større konkurranse og flere oljefunn. Ordningen er fortsatt viktig for å opprettholde oljeleting, sier Færøvik.

Frykter mindre oljeleting

Både Tessem og Lundin frykter en redusert eller endret ordning kan føre til mindre oljeleting, noe som kan ramme både oljeselskapene og leverandørindustrien.

– Det man oppnådde med ordningen fra den ble etablert i 2005, var at man fikk inn mer fokuserte leteselskaper som bidro til å gjør norsk sokkel mer attraktiv. Og det er i årene etter 2005 gjort flere viktige funn. Jeg er ikke i tvil om at ordningen i sum har vært god for Norge, sier Tessem, og understreker at skattebildet er nøytralt.

– Det som skiller ordningen fra andre land er at du slipper å igangsette produksjon for å få avskrivning for letekostnadene.

– Hva blir konsekvensen om ordningen forsvinner?

– Da vil mangfoldet på sokkelen gå ned og det vil også leteaktiviteten.

– Det er vel nettopp det motstanderne av ordningen ønsker?

– Ja, men jeg opplever at det er stor enighet både i NHO, LO og i de toneangivende politiske partiene om å opprettholde ordningen. Og jeg tror vi skal tenke oss veldig godt om før vi endrer den, sier han.

– De første som vil merke en endring er leverandørkjeden. Leteaktivitet er det som er enklest å skru ned eller opp. Hele leverandørkjeden blir berørt om ordningen endres, sier Færøvik. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Sover femten netter på gaten for å kjøpe en vin til 50.000 kroner
7. februar slipper Polet rundt 446 forskjellige burgundere fordelt på 29 500 flasker. Den dyreste koster opp mot 50.000 kroner.
01:24
Publisert: