I hele år har norsk oljebransje ventet spent på leteboringen i en gigantisk struktur lengst øst mot russergrensen, i et område som tidligere var stengt for oljeleting. Tirsdag morgen kom svaret i form av en pressemelding fra Statoil. Boringen av det såkalte Korpfjell-prospektet påviste kun små mengder gass.

– Vi er selvfølgelig veldig skuffet over Korpfjell. Vi lette etter olje, sier Statoils letedirektør for norsk og britisk sokkel Jez Averty.

Statoils aksjekurs falt med nær to prosent etter kunngjøringen tirsdag, mens juniorpartner Lundin opplevde en nedtur på nær syv prosent på Stockholm-børsen. Det er svært lenge siden oljeselskaper i Norge har fått prøve seg på en så stor struktur, og det finnes knapt noen muligheter av samme størrelse igjen på sokkelen.

– Men husk at Barentshavet Sørøst er et nytt frontierområde som er like stort som den norske delen av Nordsjøen. Det er første gang vi ser tegn på hydrokarboner her.

Satser på seks jackpoter dn+

Dobler innsatsen

Med den siste skuffelsen har Statoil så langt bare gjort ett lite oljefunn på fire forsøk i sommerens store oljejakt i Barentshavet. Kun en av fem letebrønner gjenstår å bore. I 2014 gjorde Statoil en enda mer skuffende leterunde i Hoop-området i Barentshavet. Likevel vil Averty doble innsatsen. Statoil vil bore like mange letebrønner i Barentshavet til neste år som i år.

– Absolutt, vi har en ambisjon om å ha et like omfattende program i 2018, sier Averty.

Flere av disse brønnene vil være i det jomfruelige området lengst øst der Korpfjell ble boret. Partnerskapet har faktisk forpliktet seg overfor myndighetene til å bore en brønn til i Korpfjell-lisensen. Selskapet er ennå ikke ferdig med å analysere resultatene av den første brønnen. Averty er oppløftet over at det tross alt var et reservoar der, en såkalt felle som lukket inne forekomsten, og gass til stede.

– Vi skal gå dypere ned og teste andre muligheter, sier Averty om Korpfjell-brønn nummer to.

I tillegg blir det høyst sannsynlig en brønn i det såkalte Gjøkåsen-prospektet, en annen mulig kjempe et stykke sør for Korpfjell. Averty mener det er viktig å ta seg god tid. Han minner om at det ble boret 33 tørre brønner i den norske delen av Nordsjøen før det første kommersielle funnet ble gjort i 1969.

Han har også fortsatt gode forhåpninger til den siste letebrønnen i år, den såkalte Koigen Central, som han mener har høy funnsannsynlighet.

Kritiseres

For oljemotstanderne på venstresiden og i miljøbevegelsen er Statoils siste borebom kjærkomment nytt. Greenpeace og Natur og ungdom har tidligere saksøkt staten for å stoppe tildelingene av leteareal i Barentshavet Sørøst på grunn av angivelig sviktende saksbehandling. Klimaet tåler ikke mer norsk olje, mener de.

– Dette er strålende nyheter. Selv om det er trist at Statoil har kastet bort hundrevis av millioner av skattebetalernes penger, håper vi denne tørre brønnen vil gjøre det lettere for domstolen i november å kjenne lisensene i 24. runde ugyldige, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen.

I det norske skattesystemet dekker staten 78 prosent av kostnadene ved tørre letebrønner. Andre ordninger gjør at skattebetalerne dekker opp mot nitti prosent av kostnadene ved eventuelle utbygginger. Partier som Miljøpartiet de grønne, Venstre, SV og Rødt har tatt til orde for at staten tar for stor risiko på vegne av skattebetalerne midt i det grønne skiftet.

Averty har likevel ikke dårlig samvittighet overfor skattebetalerne:

– En må se letekostnadene i sammenheng med verdiskapingen fra norsk sokkel. Oljefondet er på over 8000 milliarder kroner, og det er etter letekostnader. Kayak-funnet vi gjorde i sommer, vil når det blir utbygget mot Castberg skape mer verdi enn de samlede utlegg fra oljeselskapene i Barentshavet i år, sier han.

Han får støtte fra oljekonsulent Jarand Rystad i Rystad Energy, som også avviser at staten subsidierer norsk oljeleting.

– Det er en helt gal påstand, det er norsk oljeindustri som subsidierer det norske samfunn. Det er om å gjøre å finne ressursene som er der mens vi har infrastruktur å produsere fra og en industri som kan gjøre jobben, sier Rystad.(Vilkår)

Åpner for ny letedebatt Åpner for ny letedebatt Fillerister statens kalkyler