Snart ti år etter at finanskrisen inntraff i 2008, går USA mot den lengste perioden uten økonomisk nedgang siden annen verdenskrig.
De siste 70 årene har USA opplevd resesjoner, det vil si negativ økonomisk vekst i minst to kvartaler, med rundt fem års mellomrom. Det gjør at mange forsøker å forutse hva som kommer til å utløse den neste krisen, som før eller siden vil komme.
Et oljeprissjokk, det vil si en brå oppgang i oljeprisen, er en populær teori.
Frykter oljepris på over 120 dollar
Oljeprisen har steget over 150 prosent siden bunnen ble nådd i januar 2016. Flere norske analytikere tror oljeprisen skal videre oppover, og forrige uke kom det et skremmeskudd fra Bank of America Merril Lynch:
– Vårt synspunkt er at en fullstendig avskjæring av iransk eksport vil være veldig vanskelig å håndtere og vil resultere i at oljeprisen stiger til over 120 dollar fatet, skrev Francisco Blanch, analytiker i Bank of America, i et notat på fredag, ifølge CNBC.
Analytikerne er skeptiske til om USA vil klare å holde Irans oljeproduksjon på 2,4 millioner fat per dag borte fra et marked som skriker etter olje, men dersom de klarer det, så tror de prisene vil stige.
Verdens oljereserver har falt, og oljeprisfallet i 2014 har gått kraftig utover oljelsekskapenes lønnsomhet. Ifølge analytiker Neil Beveridge i Sanford C. Berstein & Co. er oljeselskapene blitt tvunget til å forsøke å betale utbytte til aksjonærene, i stedet for å finne mer olje.
– En nedgang i tilbudet vil gi et superhopp i prisene, potensielt større enn toppen på 150 dollar fatet vi så i 2008, skriver Beveridge, ifølge Bloomberg.
Ser allerede konturene av et oljeprissjokk
Et oljeprissjokk har inntruffet i forkant av 10 av de 11 resesjonene som har rammet USA siden annen verdenskrig. Derfor er det naturlig at mange mener dette vil være en god prediksjon for også den neste økonomiske krisen.
David Flicking er spaltist i Bloomberg, og mener at vi allerede ser konturene av et oljeprissjokk. Han peker på følgende:
- Lastebilsjåfører streiker i Brasil og stanser eksport av soyabønner, kaffe og kylling på grunn av høye drivstoffpriser.
- I India har rekordhøye bensinpriser ført til krav om skattekutt.
- Myndighetene i Thailand, Vietnam og Indonesia har eller planlegger å subsidiere bensinprisene for å skjerme forbrukerne fra prisøkningen.
- Flyselskapenes resultater kan allerede ha nådd toppen.
- Moody's har nylig skyldt på oljeprisoppgangen for at de kutter vekstanslaget for indisk økonomi med 0,2 prosentpoeng.
Mener høyere oljepris ikke lenger fører til resesjon(Vilkår)
Knut Anton Mork er økonomiprofessor ved NTNU og har forsket mye på oljeprissjokk. Han tror ikke høyere oljepriser vil stanse den globale konjunkturoppgangen denne gangen, noe han nylig poengterte i en kronikk i Dagens Næringsliv.
– Oljeprisen på 70-tallet satte sine spor, og det førte til en alvorlig resesjon i USA. Høsten 1974 ble oljeprisen firedoblet. Tenk deg nå at dagens oljepris skulle gå opp fra 70 til 280 dollar. Klart folk ville kalt det et sjokk, sier Mork.
Professoren trekker frem at senere forskning har vist at det ikke lenger er en sammenheng mellom et oljeprissjokk og økonomiske nedgangstider.
– Det som fremdeles stemmer, selvfølgelig, er at en oljeprisoppgang vil gå ut over de som bruker penger på olje, som flyselskaper, bilister og lastebilsjåfører. Når prisen på en vare forandrer seg, så blir det vinnere og tapere, sier Mork.
Mork mener at høyere oljepris ikke lenger vil gå ut over hele den globale økonomien, fordi pengepolitikken har forandret seg. Når oljeprisen stiger, så bidrar det til å trekke opp inflasjonen og de generelle levekostnadene. På 70-tallet førte det til at bedriftene satte opp lønningene, noe som ga høy inflasjon og ført USA inn i en dyp resesjon.
– Dette ville ikke skjedd i dag, påpeker Mork, og fortsetter:
– Etter 30–40 år med inflasjonsstyring hos sentralbankene, så har næringslivet tillit til at prisene ellers vil holde seg noenlunde stabil. Kanskje blir det et engangsløft i prisnivået, men når det er over, så fortsetter ikke prisstigningen.
Han forklarer at vi vil få den tilpasningen vi trenger, nemlig at de reelle lønningene vil falle. Sentralbankene vil fokusere på kjerneinflasjonen, der oljeprisen ikke er med. Derfor vil de ikke sette opp renten, noe som ville ha bremset den økonomisk veksten.
– En oljeprisoppgang vil gi vinnere og tapere. Husholdningene får mindre å rutte med, men andre får mer. Se bare på vårt eget land, som vil få økte inntekter, sier Mork.
