De satt i matsalen på boreriggen «Mærsk Integrator» og pustet ut etter lunsjen. Det var i juni 2016, og DN var ute på plattformen i et annet ærend, men kom i snakk med folkene i forpleiningen. Oljekrisen var i gang, men stemningen var god. Turnusen med fire uker fri for hver toukersperiode til sjøs var verd slitet.
– Du lever for friperiodene, sa Tone Benedikte Aarstad.
Hun hadde valgt en mer fargerik livsstil enn de fleste. For henne har offshorejobben siden 2009 muliggjort et liv som består av pendling mellom Nordsjøen og New York, der hun i flere år har levd musikkdrømmen som sanger.
Tøffe tak
Halvannet år senere har både Aarstad, Mærsk og hele riggbransjen vært gjennom tøffe tak. Oljeselskapene har kuttet i budsjettene, og trenger stadig færre rigger til å bore brønner for seg. Det er nå flere rigger i opplag enn i aktivitet på norsk sokkel. Mens 19 rigger var i drift ved begynnelsen av året, lå 25 i opplag, ifølge tall fra Norges Rederiforbund. Med en bemanning på 300–350 på hver rigg, betyr det at det er rundt 8000 færre riggfolk i arbeid på norsk sokkel enn da markedet var på topp.
Estimatet kan understøttes på flere vis. Rederiforbundet opplyser at medlemsbedriftene har redusert antall ansatte fra 10.000 i 2014 til 5000 i dag. I tillegg kommer ansatte i serviceselskaper og operatørselskaper som pleide å ha sin arbeidsplass på riggene.
Ringvirkningene er likevel større enn som så. Hver rigg i aktivitet sysselsetter nemlig i snitt tre-fire forsyningsskip og andre fartøyer. Ved årsskiftet var det 158 offshorefartøyer i opplag i Norge, og trolig 2000–3000 landsatte sjøfolk som følge av det.
– Situasjonen er fortsatt svært krevende for mange av våre medlemmer. Halvparten av riggflåten er i opplag, ratene er fortsatt svært lave og ikke bærekraftig over tid, sier Amund Drønen Ringdal, næringspolitisk direktør i Norges Rederiforbund. Han sier politikerne må bidra til et jevnt høyt aktivitetsnivå på sokkelen, så Norge ikke mister kompetansen.
Leder Frode Alfheim i oljearbeiderforbundet Industri Energi er enda klarere. Han krever åpning av havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Alfheim sier sommerens leting i Barentshavet ga katastrofalt dårlige resultater og at Stortinget nå må åpne lovende havområder for at landet skal unngå et bratt produksjonsfall etter 2025.
Lever for musikken
Mens bekymringene tårner seg opp for bransjeaktørene, møter DNs fotograf Tone Benedikte Aarstad i New York. Hun er blant dem som har overlevd kuttene i riggbransjen.
Denne dagen har hun møtt en ny produsent hun skal jobbe med i et studio i Union City i New Jersey. I studioet henger gullplater fra 50 Cent og Ja Rule.
Lenge hadde hun leilighet i New York, men da det ble for dyrt, kjøpte hun hus i Stavanger. Fortsatt er hun likevel i New York et par måneder i året. Vennene i USA har vondt for å forestille seg at hun kan leve på den måten basert på en oljejobb i Nordsjøen.
– Jeg er heldig som har beholdt jobben, sier hun.
– Amerikanske venner sier at jeg ikke må finne på å slutte. Den eneste jobben som måtte være bedre enn dette er … popstjerne!
Den eneste jobben som måtte være bedre enn dette er … popstjerne!
Har holdt ut
Noen dager senere lander Aarstad i Stavanger med en svær blå offshorebag, klar for neste toukerstørn til sjøs.
Mange har irritert seg over rotasjonsordningene og lønnsnivået i Nordsjøen. Ifølge en oversikt fra NHO tjente forpleiningsansatte i Nordsjøen 684.000 kroner i snitt i fjor. Det omfatter grunnlønn, bonus og uregelmessige tillegg, men ikke overtid. Andre har gått til angrep på turnusordningen, enda den er tariffestet. Tidligere Hydro-sjef Eivind Reiten ledet i 2012 et offentlig utvalg som så på riggkostnadene. Han mente ordningen med to uker på og fire uker av bidro til å gjøre boring femti prosent dyrere på norsk sokkel enn på britisk sokkel. Nå er kostnadene kuttet omtrent så mye som han mente var nødvendig, men det skyldes oljekrisen.
– Ja, det er gledelig at kostnadene reduseres. Det var på høy tid og viser at det potensialet vi pekte på var der. Det er potensial for å ta ut mer kost og rotasjonsordningen er ett av stedene å hente ut mer. Den er viktig for store deler av oljeservicebransjen og, skriver Reiten i en tekstmelding.
Aarstad har lite sans for angrepene på turnusordninger og lønnsbetingelser.
– Jeg har aldri hatt en jobb der jeg har jobbet så mye for pengene. Det er hardt fysisk. Jeg går 40.000 skritt til dagen, sier hun.
– For min del er jeg ikke der ute for lønnen, det er for fritiden.(Vilkår)
