Martin Linge-prosjektet er blitt et av tidenes verste overskridelsesprosjekter på norsk sokkel med 25,7 milliarder i budsjettsprekk, tilsvarende 85 prosent kostnadsoverskridelse.
Det er i statsbudsjettet mandag morgen de nye oppdaterte investeringsanslagene for prosjekter på sokkelen kommer frem.
– Sammenkobling og ferdigstilling av Martin Linge er en enorm oppgave, sier prosjektdirektør Anders Opedal i en melding fra Equinor.
Martin Linge var ment å koste 30,4 milliarder 2019-kroner kroner da det ble vedtatt under den franske operatøren Total i 2012. Med den siste kostnadssprekken kjemper Martin Linge med Barentshav-utbyggingen Goliat om å være den verste plattform-overskridelsen på norsk sokkel. Goliat-prisen økte fra rundt 30 til rundt 50 milliarder kroner, og produksjonsstart var flere år forsinket.
Både Goliat og Martin Linge ble bygget ved koreanske verft. Oljeservicegründer Ståle Kyllingstad i IKM var blant dem som advarte oljeselskapene mot å plassere så store jobber ved utenlandske verft med begrenset kjennskap til norske forhold og regelverk.
- Vi fikk rett, men det hjelper så lite nå, sier Kyllingstad, som i dag har mange folk i sving for å få orden på prosjektet.
- Det er kun en ting å si nå, og det er at nå må vi få Martin Linge i like god stand som resten av installasjonene på norsk sokkel.
Martin Linge-problemene har vært kjent lenge. Flere dødsfall under byggingen på Samsung-verftet i Sør-Korea hjalp ikke på fremdriften. I fjor viste anslagene i statsbudsjettet at kostnadene da hadde økt med 57 prosent eller 17,4 milliarder kroner. Produksjonsoppstarten er ytterligere forskjøvet siden den gang, fra første til tredje kvartal 2020. Det er rundt fire år etter opprinnelig plan.
Protester mot planlagte Equinor-kutt: – Nå er grensen nådd
Designsvakheter
I budsjettforslaget fra Olje- og energidepartementet er Martin Linge viet stor oppmerksomhet. Overskridelsene siden utbyggingsplanen ble vedtatt i 2012 "skyldes hovedsakelig økede kostnader, forsinkelser og endringer relatert til plattformdekket, øket arbeidsomfang for sammenkobling og ferdigstillelse av plattformen og forlenget byggetid. Økningen i arbeidsomfang skyldes i stor grad svakheter i design som har vært utbedret for å sikre en sikker oppstart og produksjon", heter det fra departementet.
Valutaeffekter slår også negativt inn, ettersom kronen har svekket seg mot både dollar og euro. Denne valutaeffekten utgjør 5,3 milliarder kroner av budsjettsprekken.
Det var sent i 2017 at Equinor annonserte kjapet fra franske Total. Equinor betalte 1,45 milliarder dollar for 51 prosent av Martin Linge samt en andel i funnet Garantiana. Utbyggingsproblemene var godt kjent allerede da. Equinor var på forhånd minoritetseier med en andel på 19 prosent i utbyggingen, og norsk-sokkel-sjef Arne Sigve Nylund mente selskapets kjennskap til både prosjektet og Samsung-verftet gjorde risikoen håndterbar.
I mars 2018 overtok Equinor den formelle kontrollen med prosjektet, men har ikke klart å hindre ytterligere fordyrelser og forsinkelser.
– For Equinor er det aller viktigste at vi starter opp en sikker plattform. Martin Linge er et krevende prosjekt, og arbeidsomfanget har økt, det medfører økte kostnader og at det går noe mer tid før vi kan starte produksjon, sier konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring Anders Opedal i en pressemelding fra Equinor.
Rundt 1100 mennesker jobber nå på hav og land for å dra prosjektet i mål, ifølge meldingen. En av komplikasjonene i innspurten, er at mye modifikasjonsarbeid må gjøres offshore, der arbeidet er dyrt og vanskelig å utføre. Sist uke skrev Stavanger Aftenblad at Equinor har bestilt et flytende anleggshotell ut 2020 for arbeiderne ved plattformen. Aftenbladet har tidligere skrevet at Martin Linge sliter med det elektriske anlegget og systemet for deteksjon og eksplosjonssikring, i tillegg varmekabler, problemer også Goliat slet med.
Njord sliter også
Et annet Equinor-styrt prosjekt sliter også med kostnadskontrollen, kommer det frem av statsbudsjettet. Det gjelder Njord Future, ombyggingen og forsterkningen av den gamle Njord-plattformen og lagerskipet Njord B.
Den flytende oljeplattformen er slepet inn til Stord for oppgraderinger som skal sikre den et lenger liv og gjøre det mulig å ta inn oljevolumer fra omkringliggende satelittfelt som Fenja og Bauge. Kostnadsøkningen her er på 28 prosent til 20,3 milliarder kroner.
Tidenes oppussingsobjekt
- Økningen har skjedd fra i fjor og skyldes at arbeidet med levetidsforlengelse og oppgradering med tilhørende prosjektering på Njord A og Njord B har vært mer omfattende enn forutsatt. På Njord A er det nå også nødvendig med arbeid på områder der det ikke opprinnelig var planlagt, og det påvirker produktiviteten negativt, heter det fra departementet.
Oljeselskapet Total med knallår i NorgeKostnadene krympet for øvrig
Under oljenedturen har trenden for øvrig vært at utbyggingskostnadene har krympet. Av nitten prosjekter under utbygging listet opp i statsbudsjettet, er det bare tre som rapporterer om vesentlig kostnadsøkning. Store prosjekter som Johan Castberg og Snorre Expansion går øyensynlig som planlagt. Noen ligger også langt foran skjema.
Særlig gigantprosjektet Johan Sverdrup har dratt ned de totale investeringsanslagene. Første byggetrinn er nå anslått å koste 98 milliarder kroner, ned fra 130 milliarder 2019-kroner på beslutningstidspunktet i 2015. Equinor meldte for øvrig at oljeproduksjonen startet på Sverdrup i helgen, et par måneder før opprinnelig plan. Andre byggetrinn av Sverdrup, fase II, er anslått å koste 47 milliarder kroner. Dette prosjektet ble vedtatt i år, og er ennå i startgropen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.