Av alle Statoils utenlandsprosjekter, er det ingen som overgår gassprosjektet i Tanzania i størrelse. Fire-fem år etter at de store gassfunnene ble gjort, er det likevel fremdeles uklart hvilke spilleregler selskapet har å forholde seg til i landet. 

I 2013 inspiserte daværende prosessdirektør Eldar Sætre (til høyre), nå Statoil-sjef, selskapets leteboring utenfor kysten av Tanzania. Bjørn Bryn, Lars Christian Bacher og Robert García (til venstre) var også med på boreskipet «Discoverer Americas».
I 2013 inspiserte daværende prosessdirektør Eldar Sætre (til høyre), nå Statoil-sjef, selskapets leteboring utenfor kysten av Tanzania. Bjørn Bryn, Lars Christian Bacher og Robert García (til venstre) var også med på boreskipet «Discoverer Americas». (Foto: Hampus Lundgren)

– Så er det en diskusjon da, om betingelsene. «Terms and conditions», du kan godt kalle det det. Det er en diskusjon vi er i med myndighetene, om det sluttføres i år eller neste år, vet jeg ikke, sier Statoils utenlandssjef Lars Christian Bacher.

Tviler på lønnsomheten

Selskapet eier 65 prosent av den såkalte blokk 2 utenfor kysten, der det er funnet gass tilsvarende fire milliarder fat olje. Planen har vært å bygge en fabrikk på land for å kjøle ned gassen til flytende form (lng) for utskipning til markeder i Asia. I en periode var gassprisene i Japan tre ganger så høye som i USA, og dobbelt så høye som i Europa. 

– Tanzania er neppe lønnsomt nå. Gassprisene i Asia har falt ganske mye. Casen flyr ikke lenger, sier Swedbank-analytiker Teodor Sveen Nilsen. 

Bacher vedgår at prisene har falt i Asia på grunn av overflod av lng.

– Men det er frem til 2022–2023. Etter det er det nesten ikke noe ny lng som kommer. Det er ikke sanksjonert, sier Bacher.

– Rasjonalet er som før?

– Rasjonalet er mye det samme. Jeg er optimistisk av natur. Det er det kanskje behov for i denne jobben, sier han.

Det er liten tvil om at Statoil så for seg raskere fremdrift. Statoil-tungvekteren Øystein Michelsen, tidligere sjef for norsk sokkel, ble allerede i 2013 utpekt som sjef for Tanzania-prosjektet. Der sitter han ennå. Bacher har likevel troen. Han viser til «en god reduksjon» i utbyggingskostnadene gjennom oljenedturen. Tidligere har han antydet en pris på mellom 20 og 30 milliarder dollar for gassfabrikken, altså mellom 170 og 250 milliarder kroner. Nå er Statoil og partnere omsider i ferd med å få på plass tomteareal til fabrikken, et annet tema det har vært dragkamp om.

– Dette med landareal er i ferd med å bli sluttført, sier Bacher. 

Først etter 2025

Ifølge plansjer Bacher har vist frem internt, er det først aktuelt at Tanzania-produksjonen kommer i gang etter 2025. Planen er å starte en konseptstudie i nær fremtid. 

– Hvis du antar at «terms and conditions» blir sluttført om tolv måneders tid, er det da vi må plukke opp prosjektet igjen, og modne det fremover. Da vil det være et par år til før det er snakk om investeringsbeslutning, sier Bacher. 

Etter det DN forstår, har det vært et tema i Tanzania hvordan avgrensningen mellom landbeskatning og offshorebeskatning skal være. Det er ikke åpenbart hvilken skattesats en lng-fabrikk på land skal betale, ei heller hvor mye av verdiskapingen som kan tas ut der. Beskatningen offshore ble satt fast i letelisensene, og er typisk høyere enn selskapsbeskatningen på land. I tillegg har det vært diskusjoner rundt hvor mye rørgass til nasjonal bruk Tanzania kan ta ut. 

Norske oljemyndigheter og fagpersoner rådgir for øvrig Tanzania om oljeforvaltning gjennom det et program kalt «Olje for utvikling», som har til hensikt å sikre vertsnasjonenes interesser. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.