Han står igjen i det halvtomme lokalet i City of London etter at Statoil har lagt frem årsregnskap og fremtidsplaner for finansfolkene i metropolen.

USA-sjef Torgrim Reitan har en av de tøffeste jobbene i selskapet. De siste to årene har han jobbet intenst for å forsøke å få lønnsomhet i selskapets høykost-oljeproduksjon i Nord-Amerika, virksomhet Statoil kjøpte til høye priser i årene før den bratte oljenedturen.

Dagens oljepris er rundt ti dollar for lav til at virksomheten går i pluss selv etter at Statoil har satt en strek over prisen selskapet historisk betalte for eierandelene. 

– Jeg er ikke tilhenger av å bruke altfor mye tid på å være etterpåklok. Min jobb er å se fremover, sier Reitan.

Enkelt grep

Det kanskje viktigste grepet han har gjort, er besnærende enkelt. I likhet med konkurrentene skalerte Statoil ned investeringene og kuttet antall rigger.

Landvirksomheten Statoil har i USA er nemlig i såkalte skiferolje- og skifergassområder. Produksjon fra slike områder er avhengig av kontinuerlig boreinnsats fra mobile landrigger. Horisontene er korte fra investering til produksjon, og produksjonen i hver enkelt brønn daler nokså raskt. Aktiviteten kan derfor lett skaleres opp og ned, i motsetning til for eksempel oljeaktivitet til havs.

– Vi tok antall rigger ned fra 25 til tre, sier Reitan.

I år girer Statoil forsiktig opp til fem rigger. En del av bildet er også økt effektivitet.

– Vi får veldig mye mer ut av hver rigg. Med et riggprogram på fem rigger klarer vi å holde produksjonen, sier Reitan.

I tillegg har også Statoil kvittet seg med omtrent 20 prosent av de rundt 1200 ansatte i USA. Mange er flyttet fra Houston til Austin. Statoil har en del ledige kontorplasser i Houston nå, medgir han.

Fra 90 til 50

Fortsatt jobber Reitan etter den samme planen som han kommuniserte i London for ett år siden: USA-porteføljen skal være lønnsom med en oljepris på 50 dollar fatet i 2018, nær en halvering fra break-even-nivået på 90 dollar fatet i 2014.

– Målet i år var å komme under 70. Vi leverte 66, sier Reitan.

I en tid da Statoil høyner lønnsomhetsambisjonene på de fleste områder, ligger USA-planene nesten oppsiktsvekkende stille. Reitan skrur bare opp ambisjonene på ett område. I 2018 er planen at selskapet skal ha en kontantmargin på 12,5 dollar fatet ved en oljepris på 50 dollar fatet, mens planen tidligere la opp til 10 dollar i kontantmargin. I 2015 lå tallet på fem dollar fatet ved femti dollar oljepris. Kontantmarginen tilsvarer prisen Statoil oppnår per oljefat i de lokale markedene, minus Statoils kostnader relatert til utvikling og produksjon.

Reitan liker bedre å snakke om denne kontantmarginen enn break-even-prisnivåene (oljeprisnivåene som kreves for å tjene inn kostnadene), siden de siste forstyrres av de store nedskrivningene som Statoil har gjort.

Finansdirektør Hans Jakob Hegge opplyste til DN tirsdag at samlede nedskrivninger til lands i Nord-Amerika beløper seg til 8,5 milliarder dollar.

– Vi vokste i periode med høyt kostnadsnivå og høye priser, det gjør oss eksponert når prisene faller, sier Reitan.

– Når det er sagt, var disse transaksjonene sett på som gode da de var gjort. Vi var tidlig ute og skaffet oss høykvalitetseiendeler både onshore og offshore.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Statoil-sjefen tør ikke tro på høy oljepris
Oljeprisen er doblet i året som er gått siden Statoil-sjef Eldar Sætre sist la frem årsresultatet i London. Likevel senker han oljeprisforventningene og tør ikke si oljenedturen er over.
02:19
Publisert: