Da oljeprisen ble halvert i 2014 kjørte de fleste oljeselskaper i Norge på med massiv nedbemanning. Statoil gjennomførte for eksempel et effektiviseringsprogram kalt «Step» og kuttet hver femte ansatt. Både Statoil-sjef Eldar Sætre og Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik har snakket om at oljenæringen nå må bli mer som annen lavmarginindustri med full oppmerksomhet om enhetskostnadene.
Ett selskap gjorde aldri noe skippertak. Det var ikke nødvendig, ifølge Morten Mauritzen, som har ledet ExxonMobil Norge gjennom oljekrisen.
– Det er ikke ny tenkning for oss. Vi har alltid hatt fokus på å drive kostnadseffektivt. ExxonMobil har ikke hatt noe nedbemanningsprogram da oljeprisen falt. Da var vi allerede «lean and mean». Denne organisasjonen har ikke gått gjennom nedbemanninger i nedturen. Det er jeg stolt over. Ingen ansatte har mistet jobben, sier han.
Motsyklisk
Mauritzen uttaler seg i forbindelse med at lille Point Resources onsdag formelt tok over ExxonMobils egenopererte oljeproduksjon i Norge. DN har tidligere skrevet at salgsprisen ligger rundt åtte milliarder kroner. I praksis dreier det seg om Balder- og Ringhorne-feltene. 315 ExxonMobil-ansatte ble i den forbindelse med over til Point Resources, deriblant Mauritzen. Han blir nå toppsjef i det nye Point Resources, som vil telle nær 400 ansatte når de 50 gamle Point-ansatte og nyansettelser regnes med.
Mauritzen understreker at han derfor ikke lenger kan uttale seg på vegne av ExxonMobil, men etter 36 år i verdens største børsnoterte oljeselskap, snakker han varmt om kulturen han er opplært i. ExxonMobil har lenge hatt rykte på seg for å være et nokså motsyklisk selskap, som ikke har latt seg rive med av eufori i oljeboomen, men som heller ikke har kuttet til beinet i nedturene.
For eksempel ble både Balder- og Ringhorne-utbyggingene dratt igang på slutten av 90-tallet, på et tidspunkt da oljeprisen var nede i ti dollar fatet og knapt noen andre oljeselskaper ville investere. Mauritzen mener den motsykliske strategien ble lagt på toppnivå.
– Det hadde også med strategiske valg for konsernet å gjøre. For oss lokalt har det handlet om måten å utvikle et selskap på, systematikken, det å jobbe sikkert gjennom gode arbeidsprosesser. Det tar vi med oss videre, samtidig som veien til beslutningstagerne nå blir kortere. Vi kommer ikke til å ha et stort byråkrati å forholde oss til. I Point er det kort vei til beslutningstagerne, sier han.
Det meste blir igjen
Selv om Mauritzen og det meste av hans gamle organisasjon nå blir med over i Point, blir rundt 50 ansatte værende igjen i ExxonMobil Norge. Talsmann Tore Revå er blant dem som fortsetter i verdens største oljeselskap. Han understreker at ExxonMobil fortsetter som medeier i rundt partneropererte felt i Norge. Før salget av Balder og Ringhorne-feltene utgjorde denne delen 75 prosent av produksjonen i selskapet.
– ExxonMobil vil fortsatt delta på norsk sokkel med en betydelig portefølje av partneropererte felt med en produksjon på rundt 170.000 fat oljeekvivalenter per dag, skriver Revå i en epost, og understreker at «rest-ExxonMobil» også er med på nye utbygginger som Trestakk og Snorre Expansion.
Han viser også til at ExxonMobil fortsatt vil eie raffineriet på Slagentangen ved Tønsberg og selger drivstoff gjennom Esso-bensinstasjonene.
Fortsatt langsiktig
Point Resources blir utvilsomt et annet hjem for Mauritzen og hans folk. Selskapet er eid av investeringsselskapet HitecVision på vegne av fondsinvestorer. HitecVision er et såkalt private equity-selskap. Slike selskaper sikter typisk på å videreselge eller børsnotere sine virksomheter innen fem til syv år med stor fortjeneste etter å ha restrukturert dem. Mauritzen mener likevel det handler om langsiktighet for ham i fortsettelsen også.
– Det handler også om langsiktighet for oss. Det gjelder investeringene vi gjør i levertidsforlengelse. Hva som måtte skje i fremtiden på selskapsnivå, er et annet spørsmål, sier Maurtizen.
HitecVision-sjef Ole Ertvaag sa riktignok til DN torsdag at selskapet kan sitte i både åtte og ti år med Point Resources. Over en halv milliard dollar i egenkapital er forpliktet til selskapet. Point skal etter planen investere rundt 20 milliarder kroner de neste fire-fem årene, hvorav åtte milliarder i Balder- og Ringhorne-området.
I forbindelse med eierskiftet har Olje- og energidepartementet riktignok gjort én ting klart. Lille Point kan ikke fortsette som eneeier av Balder- og Ringhorne-feltene. Normalen på norsk sokkel er at feltene eies av flere selskaper for å kvalitetssikre arbeidet og spre risikoen.
– Departementet har en forventning om at vi skal ta inn en partner eller to. Situasjonen er ganske unik. Siden 1965 har lisens 001 vært eid 100 prosent av ett selskap. Men vi har god tid på å finne den riktige løsningen og en medeier som komplementerer oss og har samme strategi, sier Mauritzen.
– Er det ikke noen ulemper for norsk sokkel at færre selskaper er koblet mot store internasjonale konserner?
– Det vi nå mister, er den direkte koblingen til teknologimiljøet i ExxonMobil globalt. Der vil vi få en utfordring med å fylle gapet. Men mye av koblingen til internasjonal teknologi kan vi også få gjennom serviceindustrien. For norsk sokkel er det viktigste at selskapene faktisk vil satse, sier han. (Vilkår)
