Han røsker i den røde duken så man kunne lure på om revolusjonen var nær, men det er bare snakk om en avdukning på Oljemuseet i Stavanger. Toppsjef Frode Leversund i det statlige gasstransportselskapet Gassco er her for å åpne en utstilling om det svære norske gassrørsystemet selskapet opererer. Passende nok sammenfaller det med at Oljedirektoratet samme dag kunngjør at 2017 ga rekord i norsk gasseksport.

– Jeg er større optimist nå, basert på det bildet jeg ser, enn for et par år siden, sier Leversund.

Oppgangen var på åtte prosent i fjoråret, og i Storbritannia hele 12 prosent. Leversund tror etterspørselen vil holde seg bra i flere tiår selv i et stadig mer klimabevisst Europa.

– De langtidsanalysene som jeg har sett, sier at frem mot 2040 vil det være behov for firegangeren av norsk produksjon. Så vet vi at egenproduksjonen i Europa går ned innenfor de samme scenarioene. Det gir grunn for optimisme, sier han.

Skjult hemmelighet

Produksjonsoppgangen gjelder ikke bare for gass. Hele den norske petroleumsproduksjonen har økt med tolv prosent de siste fire årene, i det samme tidsrommet som oljeprisfall, investeringstørke og oljearbeidsledighet har stjålet overskriftene.

Oljeskeptikere på venstresiden og i miljøbevegelsen har i den samme tiden snakket mye om grønt skifte og om en rask overgang til fornybare energikilder.

– Mange har de siste årene spådd næringen nord og ned, men faktum er at det vil være lønnsom petroleumsproduksjon i Norge i mange år fremover, sier Oljedirektoratets sjef Bente Nyland.

Nye prognoser hun la frem torsdag tyder på at Norge i 2023 vil produsere omtrent like mye olje og gass som i toppåret 2004. Denne produksjonsutviklingen er temmelig sikker, ettersom den stort sett er knyttet til store prosjekter som allerede er besluttet og igangsatt, og særlig gigantfeltet Johan Sverdrup.

Det er likevel én stor forskjell på 2004 og 2023. Norge blir stadig mer avhengig av gassen. I 2015 var eksportinntektene fra gass større enn for olje for første gang. Så gikk det litt ned i 2016. Straks kommer 2017-tallene fra Statistisk sentralbyrå.

– I 2004 var det meste av produksjonen olje. I 2023 vil gassen utgjøre omtrent halvparten av produksjonen, sier Nyland.

Mange i bransjen har vært bekymret for gassmarkedet, ikke bare fordi Europa er mer begeistret for fornybar energi, men også fordi det kan komme store mengder med gass på skip fra USA og presse ned prisene. Greenpeace Norge-leder Truls Gulowsen mener landet ikke kan stole altfor mye på gassmarkedet.

– Det er fordel for Norge at en endrer profil fra olje til gass, men det er mye som tyder på at også gassetterspørselen vil flate ut og gå ned, sier Gulowsen og viser til energieffektivisering og konkurranse fra fornybar energi.

– Gass er heller ikke noen langsiktig løsning. Jeg ville vært forsiktig med å bygge gassrør til Barentshavet, for eksempel, sier Gulowsen.

Oljedirektør Bente Nyland maner til økt oljeleting slik at oljekompetansen og produksjonen kan opprettholdes også i årene etter 2023.
Oljedirektør Bente Nyland maner til økt oljeleting slik at oljekompetansen og produksjonen kan opprettholdes også i årene etter 2023. (Foto: Tommy Ellingsen)

Gassdrøm

Tilbake på Oljemuseet forsikrer Gassco-sjef Leversund om at Norge kan levere store mengder gass også lenge etter 2023. For det første finnes det store gassmuskler i eksisterende felter, felter som typisk får forlenget sin planlagte levetid underveis i produksjonsperioden. For det andre finnes det rundt 80 uutbygde funn med store gassressurser, og kostnadskuttene i bransjen gjør det mer realistisk å få gang på noen av dem. I tillegg finnes det muligheter i fremtidige funn.

– Men blir det noe av den gamle norske drømmen om et gassrør til Barentshavet?

– Det er i alle fall altfor tidlig å si at det ikke kan bli noe av, sier Leversund.

– Vi har fått til nye gassrør til nye områder også nå i senere tid, basert på funn. Jeg tenker på Polarled. Når en får til prosjekter som Polarled, ser en hva som skjer i området. Da øker også interessen for å lete i det området, sier han.

Nettopp leteaktiviteten er den største bekymringen Leversund og Nyland deler. I 2017 ble det igangsatt 36 undersøkelses- og avgrensningsbrønner på norsk sokkel. Nivået blir trolig det samme i år. Det er godt under nivået på rundt 50–60 brønner årlig under oljeboomen. Fjoråret ga også skuffende resultater i de brønnene som ble boret, ikke minst i Barentshavet, der håpet var å gjøre storfunn i nyåpnede områder, såkalte elefantfunn.

Fortsatt viser likevel Oljedirektoratet frem grafer med forventninger om store funn i nord. Barentshavet nord blir anslått å ha enda større potensial for nye funn enn både Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet sør.

– Det er store strukturer som vi klarer å identifisere, sier Nyland.

– Du får av og til kjeft fra miljøvernhold for å markedsføre nordområdene for hardt?

– Det er min jobb å fortelle hvor ressursene på norsk sokkel ligger. (Vilkår)