I sommer har gassprisene i Europa steget stadig høyere. Det har skjedd i takt med lavere leveranser fra Russland og høye temperaturer som får større og større konsekvenser for energisystemet på kontinentet. Onsdag endte den nederlandske månedskontrakten på et nivå som tilsvarer vanvittige 400 dollar per fat for olje. Det er rett under den høyeste sluttkursen noensinne, selv om prisen punktvis nådde enda høyere nivåer i dagene som fulgte Russlands invasjon av Ukraina i mars.

Nå mener energiredaktøren i den britiske storavisen Financial Times at Norge, som har tatt over som Europas største leverandør av gass etter Russland, og som tjener eventyrlige summer på krisen, burde vurdere å sette et tak på gassprisene for å hjelpe sine allierte.

I en kommentar publisert torsdag, skriver David Sheppard at det murrer i europeisk industri. Flere her – ingen er navngitt i kommentaren – mener det er på tide å be Norge gjøre mer enn å maksimere eksporten slik landet har gjort hittil, og redusere prisen vi selger gassen for, skriver han.

– Verdt å debattere

Kommentatoren i den liberale avisen erkjenner at det kan falle frimarkedstenkere tungt for brystet, men mener det bør vurderes, og at det kan være i Norges egen interesse.

«Ingen bør ta til orde for at Norge skal behandles som en profitør, eller at landets bidrag til europeisk energisikkerhet skal glemmes. Men det er verdt å, i det minste, debattere hvorvidt noe kan gjøres for å få prisene ned. Å åpne kranene til full kapasitet, blir allerede satt pris på. Å gjøre det til en pris som bidrar til å lindre smerten for europeisk økonomi, kan også være i Norges interesse», skriver Sheppard.

Han argumenterer med at det strategisk sett ikke er i Norges interesse at landets allierte blir dratt inn i et økonomisk uføre, eller at de svekkes i forholdet til Russland. Dessuten er det i Norges interesse å pleie forholdet til Europa for å kunne dra mest mulig nytte av mulighetene i det grønne skiftet.

Rekordinntekter

Sheppard minner også om at den norske regjeringen selv venter rekordinntekter på over 900 milliarder kroner fra olje og gass i år, og foreslår en slags mellomløsning der Norge kunne solgt gass på lange kontrakter med priser som ligger litt under halvparten av dagens nivå, men likevel ville vært historisk svært høye. Her støtter han seg på den norske økonomen Aslak Berg ved Efta.

Debatten om hvordan Norge bør forholde seg til de abnorme inntektene som kommer landet til gode som følge av den ekstreme situasjonen i energimarkedene i Europa, er ikke ny – heller ikke her til lands. Allerede i dagene etter at krigen startet i februar, var det flere stemmer som gikk inn for å bruke pengene på ekstra hjelp til Ukraina – DN på lederplass inkludert.

Polens statsminister Mateusz Morawiecki gikk også ut i mai og sa at Norge burde dele av det gigantiske overskuddet. Den gang avviste den norske regjeringen utspillet, blant annet ved å vise til at verdien på Oljefondet har falt betraktelig mens olje- og gassinntektene har økt (noe halvårsrapporten til fondet viste ettertrykkelig med det største papirtapet noen gang), og til at norske forbrukere og næringsliv også rammes av energikrisen gjennom ekstreme strømpriser.

Norske myndigheter og oljeselskapene på sokkelen har siden i høst, truffet en rekke tiltak for å maksimere gasseksporten til Europa. Det aller meste av den går i rør til kontinentet, og regjeringen venter at røreksporten vil nå en ny rekord i år.

Tidligere i sommer kom Europakommisjonen med sjeldent sterke signaler til Norge om behovet Europa har for norsk olje og gass, og med direkte støtte til videre leting og investeringer på norsk sokkel. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.