Etter en relativt stabil periode i det europeiske gassmarkedet har prisene denne uken igjen skutt til værs.
Den nederlandske månedskontrakten, som gjerne brukes som et mål på prisene på kontinentet, har steget godt over 75 prosent de siste dagene, og er tilbake på nivåer som ikke er sett siden de urolige ukene som fulgte Russlands invasjon av Ukraina i slutten av februar. Prisen fortsetter å stige torsdag, og ligger over 146 euro per megawattime i ettermiddagstimene, opp fra 84 på mandag.
Utslagene i markedet kommer som følge av bortfall av volumer fra flere hold: De siste dagene har det russiske gassmonopolet Gazprom redusert sin eksport til Tyskland og andre land betydelig, mens det også vil komme mindre flytende gass fra USA etter en dramatisk brann på et anlegg.
– Disse betydelige avbruddene øst og vest for Europa er en påminnelse på sårbarheten i den fysiske infrastrukturen som understøtter det globale gassmarkedet, kommenterte Rystad Energy-analytiker Zongqiang Luo i et notat onsdag ettermiddag.
Torsdag morgen fortsetter gassprisene å stige, og er opp 13 prosent til det høyeste nivået siden 11. mars.
Eksplosjon i USA
Uken begynte med nyheten om at Freeport-terminalen i Texas, en av de største i USA for eksport av flytende gass, såkalt lng (liquefied natural gas), vil være stengt i hele tre måneder etter en eksplosjon og en brann i forrige uke. De første meldingene tydet på at operatøren bare så for seg en nedetid på tre uker.
Terminalen står for omtrent en femtedel av USAs lng-eksport, og ti prosent av Europas import. EU har satset stort på amerikansk lng som én løsning på den enorme utfordringen med å fase ut to tredjedeler av russisk gass innen slutten av året, og alt innen 2030. Russland er Europas største leverandør av gass, foran Norge.
Til tross for EUs ambisjoner om å fri seg fra sin russiske gassavhengighet, har importen i store trekk fortsatt ufortrødent i store deler av perioden som fulgte angrepet på Ukraina og de massive sanksjonene mot Moskva.
Men i april stanset Russland eksporten til EU-landene Polen og Bulgaria, som nektet å betale i rubler. Senere har volumene til Nederland og Danmark stoppet opp.
Og denne uken kom nyheten om at Gazprom har redusert eksporten gjennom den viktige Nord Stream-rørledningen til Tyskland, først fra 167 millioner kubikkmeter per dag til 100, så ned til 67. Operatøren har skyldt på tekniske problemer på grunn av forsinkelser på vedlikehold av utstyr, men tyske myndigheter mener det er politiske motiver bak.
Torsdag rykket næringsminister Robert Habeck ut og oppfordret tyskere til å spare energi.
– Hver eneste kilowattime bidrar i denne situasjonen, sa han.
Gazprom har også gitt beskjed til italienske Eni om at volumene dit blir kuttet med 15 prosent.
Norsk profitt
Norsk eksport av gass til Europa er tilbake på normale, høye nivåer etter å ha stupt på et tidspunkt tidligere denne måneden på grunn av en kort vedlikeholdsstans på det store Troll-feltet.
Norske myndigheter og produsenter, med Equinor i spissen, har gjennomført en rekke tiltak for å maksimere eksporten av gass til Europa. Blant annet har Troll og andre felt fått økte tillatelser, og på enkelte felt prioriteres gassproduksjon over olje. Målet er å holde det totale eksportnivået oppe gjennom sommerhalvåret, når det vanligvis tas noe ned på grunn av lavere etterspørsel, hvilket gir muligheten til å gjennomføre vedlikehold.
I forrige måned kom også Equinors lng-anlegg på Melkøya ved Hammerfest i gang igjen etter å ha vært nede siden september 2020 på grunn av en brann. Totalt forventer norske myndigheter at norsk gasseksport vil øke til 122 milliarder kubikkmeter i år fra 113 milliarder i fjor, og at det vil settes ny rekord for eksporten gjennom rør, som utgjør nesten hele totalen.
Torsdag kunngjorde også Equinor at selskapet har inngått en avtale med Centrica om å levere mer gass til Storbritannia under en langsiktig kontrakt.
Norge og oljeselskapene som eksporterer gass fra norsk sokkel har tjent enorme summer på de høye gassprisene, som toppet seg i mars like etter starten på Ukraina-krigen. Den måneden eksporterte Norge for 112 milliarder kroner, mens Equinor har satt resultatrekord tre kvartaler på rad. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.