Torsdag faller oljeprisen marginalt og ett fat handles til rundt 45,7 dollar. Siden oljepriskrakket i midten av april – da spotprisen for ett fat lå under 20 dollar på det laveste – har oljeprisen steget over 130 prosent.

Det har vært et heseblesende år for oljemarkedet. I lys av koronakrisen gikk Opec-kartellet sammen om å kutte kraftig i produksjonen, for å gå den fallende etterspørselen i møte. Den lave oljeprisen har også gjort at en rekke oljeselskap verden over har måttet konstatere store tap og sette investeringer på vent.

Det kan imidlertid virke som om oljemarkedet har stabilisert seg noe fra den verste stormen før sommeren. Siden midten av juni har fatprisen for nordsjøolje ligget stabilt over 40 dollar, og sniker seg sakte, men sikkert på vei mot 45 dollar.

Råvareanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB skriver i en analyse at selv om oppgangen er så minimal at det kanskje ikke blir lagt merke til, så er den et faktum.

– Grunnen til at det er så lite oppmerksomhet til den pågående «bull»-trenden i råoljeprisen er kanskje fordi det skjer så gradvis. Forbrukere fortsetter å kjøpe i et svakt, men stødig tempo, samtidig som produsenter selger mindre, skriver han.

«Som å koke en frosk»

For å forklare den forsiktige, men stødige oppgangen, ser Schieldrop til dyreriket.

– Det er en gammel myte om at hvis man slipper en frosk ned i varmt eller kokende vann, så vil den hoppe rett ut. Men hvis man slipper den i kaldt vann, og så varmer det opp, vil den ikke legge merke til det og i stedet ende opp med å dø, skriver analytikeren.

Parallellen til oljeprisen forklarer Schieldrop slik:

– Fordi råoljeprisene, spesielt fremtidskontrakter, tikker høyere fra dag til dag, men samtidig er det vanskelig å finne noen som er «bull». Og ingen ser ut til å ha fått med seg at oljeprisene faktisk stiger høyere og høyere. Svak utvikling i kjøp fra forbrukere sammen med desto svakere utvikling i salget fra produsentene gjør at vi tror det er mer oppside, skriver Schieldrop.

Å være «bull» innebærer at man tror at noe skal stige.

Samtidig som at nordsjøoljen nå virker å ha stabilisert seg på rundt 45 dollar fatet, har den amerikanske lettoljen (WTI Crude) også steget sakte, men sikkert den siste tiden. WTI 1. posisjon, som er terminkontrakten med forfall neste måned, omsettes til rundt 43,2 dollar fatet torsdag.

Schieldrop tror prisene må videre opp før man ser økende aktivitet i USA.

– Skiferprodusenter i USA ser vi tydelig at ikke egentlig har tenkt til å gjøre mye før prisene er mellom 50 og 60 dollar. For å gå over i vekst så er det mye som tyder på at vi skal opp midt på 50-tallet før man synes det er interessant å øke aktiviteten igjen.

Helge André Martinsen, oljeanalytiker i DNB Markets.
Helge André Martinsen, oljeanalytiker i DNB Markets. (Foto: Javad Parsa)

Tror ikke på full gjenoppretting før 2022

I en analyse konstaterer oljeanalytiker Helge André Martinsen i DNB Markets at gjeninnhentingen på etterspørselssiden fortsetter, men i et mye saktere tempo.

Etter et bratt fall i etterspørselen i april som følge av koronarestriksjoner, har etterspørselen klatret gradvis oppover i påfølgende måneder. I april var etterspørselen ned «kun» 9,9 millioner fat per dag på årlig basis, etter et fall på 21,8 millioner fat per dag i april.

– Gjeninnhentingen har dalt betydelig i fart siden starten av sommeren. For resten av året tror vi at etterspørselen vil komme tilbake med om lag 0,9 millioner fat per dag i måneden i andre halvdel av 2020.

Martinsen tror ikke at etterspørselen vil være tilbake på pre-korona-nivåer før i 2022.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.