Spotprisen på nordsjøoljen Brent, en sentral referansepris for oljehandel verden over, har falt nærmere tre prosent natt til mandag. I morgentimene omsettes oljen for rundt 103 dollar fatet.

Også amerikansk lettolje (WTI) for levering neste måned, en sentral amerikansk referansepris, faller nær tre prosent til 99,2 dollar fatet.

Internasjonale medier peker på lavere etterspørsel i Kina, der myndighetene holder fast ved nullsmittestrategien. Viktige havnebyer som Shanghai er på sin fjerde uke med tilnærmet full nedstengning, og i Beijing er det blitt innført krav om testing, ifølge Bloomberg.

Kina er verdens største oljeimportør i et normalår, og ifølge Bloomberg News går det nå mot det største etterspørselssjokket i landet siden starten av koronapandemien. Landets etterspørsel etter bensin, diesel og flydrivstoff er ventet å falle med 20 prosent i april målt mot fjoråret, ifølge Bloomberg, som videre anslår at det tilsvarer 1,2 millioner oljefat per dag.

Det er for øvrig bredt børsfall i Asia, der Shanghai-børsen falt fem prosent, Hongkong-børsen nærmere fire prosent og Tokyo-børsen to prosent.

– Ikke på bordet

Tidligere i måneden ble det via New York Times-kilder kjent at EU-landene jobbet med et utkast til et forbud mot import av russisk olje, noe flere land i unionen, med Tyskland som det største og viktigste, så langt har motsatt seg. Tyskland får rundt en tredjedel av oljen og over halvparten av gassen sin fra Russland.

Presset har økt på EU-landene etter at brutale bilder fra krigen som viser drepte sivile er blitt publisert, men også som følge av det faktum at Vesten finansierer Russlands krigsmaskin med kjøp av energivarer.

EUs utenrikssjef, Josep Borrell, sier i et intervju med Die Welt at det per nå ikke er tilstrekkelig støtte for en oljeembargo innad i EU. For å få gjennom et slikt forslag trengs det støtte fra samtlige 27 medlemsland, og Putin-vennlige Viktor Orban i Ungarn skal være blant dem som motsetter seg en energiboikott. Samtidig er Tyskland og Østerrike klare på at et importforbud ikke skal skade EU-stater mer enn det skader Russland, ifølge Die Welt.

– Noen medlemsland har sagt veldig tydelig ifra at de ikke vil støtte en embargo eller straffetoll på russisk olje eller gass. Det betyr at vi ikke har enstemmighet i EU for å vedta embargo eller straffetoll på dette tidspunktet, sier Borrell til Die Welt.

– Et endelig forslag om embargo mot olje og gass er derfor ikke på bordet per nå, sier Borrell.

– Smertende

Forrige sanksjonspakke ble lagt frem i starten av april, og inneholdt et forbud mot import av russisk kull, noe som trer i kraft i august. EU-landene jobber nå med en sjette sanksjonspakke, men det er uvisst om eller i hvilken grad den vil inneholde energisanksjoner.

Siden det relativt sett er enklere å finne alternative energikilder til olje, anses et slikt forbud som mer sannsynlig enn et gassforbud på et eller annet tidspunkt. Europa mangler blant annet terminaler for å ta imot flytende naturgass (lng).

– Vi trenger tilstrekkelige alternative gassforsyningskilder, dersom vi skal klare oss uten russisk gass. Før eller siden vil det skje, og da vil Russland smertende oppleve at inntektene fra olje- og gassvirksomheten går tapt, sier Borrell til Die Welt.

I intervjuet med den tyske storavisen innrømmer spanske Borrell at EU har vært naive i energipolitikken og i møte med Vladimir Putin.

– Vi skulle ha redusert vårt behov for russisk olje og gass langt tidligere, og man kan med rette kritisere at vi ikke har gjort det. Allerede da Putin annekterte Krim i 2014, burde europeerne reagert og sett seg om etter andre energileverandører, sier Borrell.

Artikkelen er oppdatert etter publisering med at oljeprisen har falt med rundt tre prosent, ikke fem som først meldt.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.