Oljeprisen steg kraftig torsdag etter nyheten om at to tankskip ble skadet like ved Hormuzstredet i Oman-bukten. Det ene skipet er Frontlines supertanker «Front Altair», det andre er et skip som seiler under panamansk flagg med navn «Kokua Courageous».

Sistnevnte har selv sagt at det er blitt utsatt for et angrep, mens shippingavisen TradeWinds skriver at det Fredriksen-eide skipet skal ha blitt torpedert. Kilder sier til avisen The Wall Street Journal at skadene er konsistente med torpedoangrep, og torsdag ettermiddag sto «Front Altair» i full brann.

Alle 23 ombord «Front Altair» skal være i sikkerhet.
Alle 23 ombord «Front Altair» skal være i sikkerhet. (Foto: Privat via Daily Mirror)

Hele mannskapet på 23, fra Russland, Filippinene og Georgia, ble reddet uskadet fra «Front Altair».

– Kapteinen tok raskt beslutning om å evakuere skipet for å sikre mannskapet, sier Frontline-sjef Robert Hvide Macleod i en tekstmelding til DN.

Kan ha vært bevisst mål

– Det er en mulighet for at det var et bevisst mål, siden Norge ikke utgjør noen militær trussel, sier Kjetil Selvik, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og ekspert på konflikter i Midtøsten.

De andre småstatene som er berørt gjennom Fredriksen-systemets intrikate skatteplanlegging utgjør heller ikke noen militær trussel. Rederiet Frontline er registrert i skatteparadiset Bermuda i Karibia, skipet førte bekvemmelighetsflagg fra øystaten Marshalløyene i Stillehavet, og hovedeieren selv John Fredriksen er statsborger av Kypros.

Selvik påpeker at det er relativt sett mindre risikabelt å angripe et norsk eller norskeid skip, enn et skip med tilhørighet i en stat som kan slå tilbake militært. Men Selvik sier det er for tidlig å konkludere, og gitt at det er mange skip er en statistisk mulighet for at det var en tilfeldighet at Frontline-skipet ble rammet.

Selvik er ikke i tvil om hva som er årsaken til angrepene mot skip i regionene den siste tiden:

– Det som ligger bak er den tilspissede konflikten mellom Iran og USA det siste året, etter at USA trakk seg fra atomavtalen, sier Selvik.

Her driver et bergningsfartøy slukningsarbeid på «Front Altair».
Her driver et bergningsfartøy slukningsarbeid på «Front Altair». (Foto: Frontline Handout/NTB Scanpix)

I fjor trakk president Donald Trump seg ut av atomavtalen med Iran fordi han mente at de ikke hadde fulgt vilkårene. Trump har trukket tilbake de midlertidige tillatelsene til å importere olje fra Iran. De landene som gjør dette, vil bli straffet, har Trump sagt.

To hovedmistenkte

Selvik skisserer i den sammenheng to hovedmistenkte for angrepet på de to skipene i Oman-bukten torsdag morgen, Iran og Saudi-Arabia:

  • Iran som responderer på det økende presset fra USA, og at angrepet er en strategi for å øke kostnadene med boikott og embargo. Oljeprisen gikk rett i været etter angrepet.
  • En provokasjon for å øke konflikten og muligheten for krig mellom USA og Iran. Selvik sier Irans erkefiende Saudi-Arabia, som har tette bånd til Trump, i dette scenarioet er den mest sannsynlige provokatøren.

– Det iranske regimet er veldig presset, og kan ikke sitte stille mens økonomien fullstendig kollapser, sier Selvik.

Den iranske ambassaden i Norge har ikke besvart DNs henvendelse.

Mest sannsynlig Iran

– Mest sannsynlig er det Iran eller noen av deres samarbeidspartnere som står bak angrepene, sier oljeanalytiker Trond Omdal.

Omdal gikk nylig fra Pareto til Fearnley Securities, men har nå sagt opp jobben og uttaler seg derfor ikke på vegne av dem.

Her er brannen ombord det Frontline-eide tankskipet slukket.
Her er brannen ombord det Frontline-eide tankskipet slukket. (Foto: Frontline Handout/NTB Scanpix)

Omdal viser til hendelsen i mai, der fire tankskip, deriblant et norsk, ble sabotert utenfor Emiratene. I etterkant av hendelsen har Den Norske Krigsforsikring for Skib, Gjensidig Forening (DNK), konkludert med at det trolig var den iranske revolusjonsgarden som sto bak.

DNK eies av den norske rederinæringen og har forsikret over 3000 fartøy, og ifølge rapporten deres ble angrepene trolig utført av et annet fartøy som sendte undervannsdroner med mellom 30 og 50 kilo høyeksplosivt sprengstoff mot oljetankerne.

Reuters skrev tidligere i mai, etter å ha fått innsyn i rapporten, at den iranske revolusjonsgarden ikke var tilgjengelig for en kommentar, men at iranske myndigheter har avvist anklagene om innblanding i sabotasje.

Også denne gangen avviser Iran å stå bak.

– Det er ekstremt dramatisk for Iran når både oljeprisen og eksporten faller. Dette er den verste krisen for Iran siden 80-tallet og krigen med Irak, det har de selv sagt, sier Omdal.

Eksporten har falt dramatisk

– Vi har sett at eksporten fra Iran har falt dramatisk etter eksportforbudet mot Iran, sier DNB Markets oljeanalytiker Helge André Martinsen.

Han mener markedet er blitt minnet om den politiske risikoen i Midtøsten.

– Det er ene og alene det som driver oljeprisen opp i dag. Det er vanskelig å kvantifisere effekten og risikoen av sånne hendelser, sier Martinsen.

Oljeprisen bykset oppover da nyheten om tankskipene ble kjent torsdag morgen, og er opp 3,0 prosent for dagen til 61,5 dollar fatet.

Frykter forstyrrelser

– Oljeprisoppgangen er ikke dramatisk, sier Martinsen, og viser til at oljeprisen fremdeles er ned når man ser de siste to dagene under ett.

Oppgangen kommer etter to dager med fall, og onsdag kveld falt oljeprisen til under 60 dollar fatet, til nær det laveste nivået siden januar i år.

Kjetil Selvik.
Kjetil Selvik. (Foto: Christopher Olssøn)

– Hvorfor stiger oljeprisen, hva er det markedet frykter?

– Den store frykten er at dette kan begrense strømmen av olje gjennom Hormuzstredet. Stredet er helt essensielt for flyten av olje. Det går rundt 18 millioner fat gjennom det stredet hver eneste dag. Hvis det blir forstyrrelser gjennom det stredet, tror jeg man er forbi det punktet hvor det er mulig å regne på konsekvensene, sier Martinsen.

Flere norske skip i området

– Vi ser alvorlig på situasjonen og ber norske skip i området om å vise høy aktsomhet og årvåkenhet. Vi kjenner til at fem norske skip befinner seg i området nå, sier fungerende sjøfartsdirektør Lars Alvestad.

Begge skipene, «Front Altair» og «Kokua Courageous», ble angrepet i iransk farvann rett øst for Hormuzstredet i Omanbukta, et av verdens travleste og spente skipsområder.

Både britiske og amerikanske myndigheter oppfordrer nå til ekstrem forsiktighet i dette havområdet. Omtrent en tredjedel av all verdens oljetransport til havs går gjennom Hormuzstredet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.