Verden holder pusten i påvente av neste trekk i konflikten mellom USA og Iran, hvor Irak blir stadig mer innblandet. Oljeprisen har steget fem prosent de siste tre handelsdagene og gullprisen har nådd nye rekorder, mens aksjemarkeder verden over faller mandag.
– Akkurat nå er situasjonen nær umulig å analysere ettersom de potensielle scenarioene for oljemarkedet strekker seg fra potensielt tilbudssjokk til krasj i etterspørselen, skriver Helge André Martinsen i DNB Markets.
USAs likvidering av den høytstående iranske generalen, Qasem Soleimani, har skapt stor uro i regionen. Iran har lovet brutal hevn.
Mandag kveld kom nyheten om at hele den USA-ledede koalisjonen i Irak, muligens inkludert de 70 norske soldatene i landet, skal trekkes ut.
Martinsen mener spørsmålet for oljemarkedet nå er om Iran kommer til å gå etter oljefelter og oljeinfrastruktur, inkludert tankertrafikken gjennom Hormuzstredet, hvor 30 prosent av all vannbåren olje passerer, eller om Iran vil hevne seg på amerikanske militærbaser og personell.
Kan rokke ved etterspørselen
Et angrep på oljeinfrastruktur vil garantert påvirke oljeprisen. Martinsen tror også oljeprisen, som i dag er i underkant av 70 dollar fatet, kan påvirkes dersom oljeetterspørselen svekkes.
– Midtøsten får kun fokus fra produksjonssiden, men de har også høy oljeintensitet i økonomiene sine. Dersom oljerisikoen fører til et bredere børsfall og negative impulser inn i økonomien, vil ringvirkninger fra et makroøkonomisk ståsted slå inn på oljeetterspørselen, sier oljeanalytikeren.
Dersom oljeprisen blir liggende på 70 dollar fatet eller over i første halvår, mener Martinsen at det må komme faktiske forstyrrelser i tilbudet. Ifølge hans og DNB Markets' regneark, vil oljemarkedsbalansen vise et overtilbud med 400.000-500.000 fat om dagen i første halvår. Det betyr at det vil produseres rundt en halv million fat om dagen mer enn det etterspørres.
Fare for IS-retur
Mens energiindeksen på Oslo Børs steg 1,33 prosent mandag, ble det norske oljeselskapet DNO rammet av et brutalt børsfall. Aksjen falt 12,07 prosent. Det er det største kursfallet siden mars 2015, altså på nesten fem år.
DNO produserer i all hovedsak olje fra sine felt helt nord i Irak, kjent som Kurdistan. Iran har lovet å svare på USAs luftangrep, og mange mener Irak, hvor USA har både militærbaser og personell, kan ende opp med å bli slagmarken.
Samtidig ba Iraks nasjonalforsamling på søndag regjeringen om å kaste den USA-ledede militærkoalisjonen ut av landet.
– Hvis USA og koalisjonen trekker seg ut, så kan det være en fare for at IS kommer tilbake, sier uavhengig oljeanalytiker Trond Omdal.
Omdal har i en årrekke dekket DNO tett som analytiker i forskjellige meglerhus.
– Det var USA med hjelp fra Iran som stoppet IS. Du ser at kurdiske politikere og sunnier boikottet avstemningen i det irakiske parlamentet. De vet at USA er en garantist for at ikke IS kommer tilbake, sier han, og legger til at han anser sannsynligheten for at USA går ut av Irak på kort sikt som liten.
Terrorgruppen IS angrep regionen i 2014, men DNO var ett av få selskaper som ble igjen. Gruppen var omtrent 35–40 kilometer unna DNOs viktige Tawke-felt, men er gradvis blitt kjempet tilbake og ligger nå med brukket rygg.
Oljeproduksjon i spill
– Det later til at amerikanske styrker i Irak nå vil bli kastet ut av landet og Irak vil trolig «falle tilbake i armene til Iran», skriver råvareanalytiker Bjarne Schieldrop i en kommentar mandag.
Dersom Iran og Irak blir et stort sjiamuslimsk sentrum i Midtøsten, mener Schieldrop at USAs sanksjoner mot Iran naturligvis også vil innføres for Irak, som igjen vil føre til et fall både i irakisk oljeproduksjon og eksport.
– Det ser veldig ut som det er denne veien det går, skriver han.
USAs president Donald Trump truet søndag med å innføre sanksjoner mot Irak dersom parlamentet stemte for å kaste ut amerikanske styrker fra landet. Dersom USA innfører sanksjoner som rammer irakisk oljeproduksjon like hardt som i Iran, vil det få betydelige konsekvenser for oljeprisen.
Irak produserte 4,7 millioner fat om dagen i desember. Det tilsvarer i underkant av fem prosent av global oljeproduksjon.
– Vårt generelle syn for 2020 er at det kommer til å være ufrivillige produksjonstap i Midtøsten i året som kommer. Konsekvensen av disse «sannsynlige produksjonstapene» i Midtøsten er at oljeprisen vil stige, globalt overtilbud av olje vil bli unngått og amerikansk oljeproduksjonsvekst og eksport kan akselerere igjen, skriver Schieldrop.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.