Pristaket på russisk olje skal etter planen tre i kraft allerede mandag, parallelt med EU-forbudet mot import av russisk olje som fraktes sjøveien.

De tre landene Polen, Estland og Litauen har imidlertid lenge holdt igjen.

Trioen har klart å presse ned pristaket fra det opprinnelige forslaget på mellom 65 og 70 dollar fatet. Deretter ble 62 dollar diskutert, før summen 60 dollar kom på bordet. Til tross for innledende polsk skepsis, trakk landet fredag sin protest mot forslaget.

– Markedet har vært ganske komfortabel med et anslag på rundt 60 dollar fatet en stund. Det spennende nå blir utspillet fra Russland, sier råvareanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB til DN.

Tiltaket vil bli offisielt i løpet av helgen, sier Polens EU-ambassadør Andrzej Sados. De 26 andre medlemslandene godtok kommisjonens forslag torsdag kveld, og alle ventet fredag på svaret fra Warszawa.

Siden nyheten slapp har oljeprisen falt to prosent, og et fat brent spot nordsjøolje handles like etter klokken 20.00 for 85,3 dollar fatet.

Truer med oljestopp

Russland har på sin side truet med at ingen olje skal selges til land som forholder seg til pristaket, og ifølge Reuters pekt på at innføringen av et slikt tak kan føre til en betydelig destabilisering av det globale oljemarkedet.

Samtidig ligger det foreståtte pristaket over den gjennomsnittlige prisen russisk olje blir omsatt for i markedet i dag.

– Det kan tenke seg at dette åpner for en slags gråsone, gitt at markedsprisen på russisk olje holder seg under 60 dollar fatet. Så lenge den russiske oljeprisen ikke i realiteten reduseres av et pristak fra EU, kan det være Russland velger å se litt gjennom fingrene, sier Schieldrop.

Formålet med pristaket er å gjøre det vanskeligere for Russland å omgå EUs sanksjoner ved å selge oljen til land utenfor EU.

President i Europa kommisjonen Ursula von der Leyen.
President i Europa kommisjonen Ursula von der Leyen. (Foto: VALERIA MONGELLI/AFP/NTB)

Kina og India har for eksempel ingen begrensninger på import av russisk olje, men med EUs pristak på plass skal ikke lenger selskaper kunne frakte olje som selges for mer enn det gjeldende taket.

Liten effekt

Schieldrop peker på at konstruksjonen er ustabil og skjør:

– Problemet er at dersom brent-prisen plutselig stiger til 95 dollar, så vil prisen på russisk olje stige til kanskje 65 dollar. Det skaper en mekanisme som gjør at jo høyere brent-prisen er, jo mindre olje får man til markedet. Normalt ville det vært motsatt.

Et pristak på 60 dollar fatet vil ikke ha særlig effekt gitt dagens oljepris, ifølge sjeføkonom Robin Brooks ved Institutt for internasjonal finans i Washington i USA. Han mener pristaket burde blitt innført mye tidligere, da oljeprisen lå på rundt 120 dollar fatet, skriver AP.

– Siden den gang har oljeprisen falt, og global resesjon er en realitet. Sannheten er at det er lite sannsynlig at pristaket blir bindende gitt dagens oljepris, sier Brooks.

Schieldrop tror på sin side at et prisnivå på 115–125 dollar fatet kan bli en realitet igjen i løpet av første halvår 2024. Han peker på at USA har skalket lukene for tømmingen av de strategiske oljelagrene, samt at Opec mest sannsynlig vil kunngjøre et moderat kutt i oljeproduksjonen på sitt kommende møte søndag.

– Markedet er fortsatt stramt. Det har kanskje sett ut som det har vært et overskudd den siste tiden, men det kommer hovedsakelig av olje som er dyttet ut av strategiske lagre. USA har fortsatt 380 millioner fat på lager, men det gir ikke mening at de skal dytte det ut til en pris på 88 dollar fatet, det vil være å kaste bort en verdifull strategisk ressurs. I tillegg er midterm-valget over, sier Schieldrop.

USA er positiv

Ifølge Bloomberg har EU kommet frem til at pristaket kan revideres hver andre måned. I tillegg er det lagt en plan for at justeringer i pristaket alltid skal medføre at taket ligger minst fem prosent under gjennomsnittlig markedspris.

USA er positiv til fredagens melding fra Brussel.

– Det er gode nyheter at de har samlet seg om et pristak, sier John Kirby, talsmann for USAs nasjonale sikkerhetsråd.

– Vi tror fortsatt at et pristak kommer til å bidra til å begrense Putins evne til å tjene penger på oljemarkedet slik at han fortsatt kan finansiere en krigsmaskin som dreper uskyldige ukrainere, sier han.

Det endelige tallet på pristaket må godkjennes av G7-landene, som i sin tid tok initiativ til pristaket på russisk olje.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.