Spotprisen på nordsjøoljen brent, en sentral referansepris for oljehandel verden over, falt denne uken to prosent til under 80 dollar fatet. Oljeprisen har dermed falt nesten 15 prosent siden midten av oktober og er nå på sitt laveste siden juli.
Prisen på amerikansk lettolje (WTI) for levering neste måned faller over to prosent til under 76 dollar fatet, også dette det laveste nivået siden sommeren.
– Aldri sett
Ifølge Sparebank 1 Markets-analytiker Teodor Sveen-Nilsen er frykten for svakere etterspørsel igjen i førersetet, blant annet trigget av dårlige makrotall fra Kina. Forrige uke kom det også tall som viste at amerikanske råoljelagre økte kraftig. Markedet frykter stadig vedvarende høye renter og tidenes best varslede resesjon.
– Det er også opplagt at det blir lagt mer vekt på negative nyheter enn positive. Saudi-Arabia og Russland bekreftet nå at de skulle videreføre det frivillige kuttet på 1,3 millioner fat om dagen. Selv om det er noe de har antydet før, tenker jeg at en slik bekreftelse vanligvis ville gitt en positiv reaksjon.
Mens andre halvår 2023 var preget av et stramt fysisk marked, mener Sveen-Nilsen at investorene nå har rettet blikket mot første halvår av 2024, som ikke ser langt på nær like stramt ut – så sant man ikke får ytterligere kutt fra Opec+.
Anslagene fra de store organisasjonene spriker også stort. Mens Opec venter en etterspørselsvekst på 2,4 millioner fat neste år, venter byråene IEA og EIA henholdsvis 0,9 og 1,3 millioner fat per dag.
– Jeg har aldri sett lignende sprik. Det er en oppsiktsvekkende stor spredning, jeg vil nesten si sensasjonelt. Jeg tror sannheten ligger et sted mellom IEA og EIA sine anslag, for Opec er etter mitt syn helt på jordet.
Han bemerker at Opec er en interesseorganisasjon for oljeprodusenter og at IEA historisk ble opprettet for oljekonsumenter, uten at han vil mene noe sterkt om det har preget analysen.
– Hvis Opecs anslag skal treffe, må det bli ingen resesjon, kombinert med fryktelig sterk vekst over store deler av verden. Det må bli en vekst som er over trend, og det forutsetter videre gjeninnhenting etter covid. Den innhentingen har vi hatt overalt, med unntak av Kina, som nå sliter med sitt.
Sparebank 1 Markets ligger inne med et snittanslag på 75 dollar fatet for neste år.
– Det eneste vi vet om oljeprisen, er at den vil svinge mye fremover. Den vil svinge ned til nivåer der produsenter stenger ned fordi kontantstrømmen er negativ, og opp til tresifret panikkprising igjen.
Sveen-Nilsen følger en lang rekke oljeselskaper. I det siste har han gjort flere nedgraderinger enn oppgraderinger, og totalt sett er det mindre oppside til kursmålene han har satt for hver enkelt aksje. Men det er fortsatt flere aksjer han liker svært godt:
– For halvannen måned siden trakk jeg frem Aker BP, Panoro og IPC, og jeg lever fortsatt greit med de anbefalingene. Hvis jeg måtte kjøpe en aksje og sitte med den de neste ti årene, ville jeg valgt IPC, sier han.
– Ikke fikset
Den europeiske gassprisen, målt ved referanseindeksen TTF, har holdt seg relativt stabil den siste tiden. Regnet om til oljeekvivalenter ligger den på rundt 80 dollar fatet.
– På kort sikt er det nesten utelukkende temperaturen som vil bestemme prisen. Lagrene er nå breddfulle, men jeg tror de vil tappes gradvis innen ytterst få dager, ettersom det er denne uken fyringssesongen vanligvis starter.
Ekstremprisene på gass som ble nådd i 2022 er nå historie, men prisene ligger fortsatt betydelig høyere enn før pandemien. Russland sto tidligere for 40 prosent av gassen inn til Europa, men står nå for bare fem prosent, ifølge Sveen-Nilsen.
– På lang sikt er ikke den europeiske gassituasjonen fikset. Den russiske gassen må erstattes med rørgass fra andre steder eller flytende naturgass (lng), men Europa har ikke tilstrekkelig importkapasitet og USA har ikke eksportkapasitet nok til at man kan dekke inn bortfallet av russisk gass før om flere år, sier Sveen-Nilsen.
En av hovedårsakene til at gassprisene har falt mye, er et voldsomt etterspørselsfall, såkalt «demand destruction». Den energiintensive europeiske industrien, særlig i Tyskland, har redusert produksjonen kraftig.
– Produksjonen er ned 10–20 prosent sammenlignet med 2019-nivå, og det er direkte effekter av de høye energiprisene. I mitt hode vil ikke gassmarkedet være normalisert igjen før mellom 2025 og 2027, sier Sveen-Nilsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.