– Politikerne lager en definisjon av iskanten som passer deres politiske mål. Derfor er iskanten en politisk og ikke fysisk iskant, sier oljeforsker Berit Kristoffersen ved Universitetet i Tromsø.

Sammen med den britiske professoren og haveksperten Phil Steinberg har Kristoffersen sammenlignet hvordan politikerne definerer iskanten i Norge og Canada.

– Vi har funnet ut at det ikke finnes noen universell definisjon av iskanten, sier Kristoffersen, og peker på at Norge og Canada har brukt samme klimadata for å flytte iskanten i forskjellige retninger. 

Samtidig som iskanten ble flyttet 70 kilometer nordover i Norge, ble den flyttet 200 kilometer lenger sør i Canada. Det ga den kanadiske regjeringen mulighet til å hevde at et omstridt område mellom USA og Canada var islagt og skipsfarten derfor burde kontrolleres av Canada.

– I Canada ble iskanten flyttet sørover, noe som gjenspeiler Canadas argument om at de burde ha kontroll over alle fartøy i disse islagte områdene, sier Steinberg.

– I Norge åpnet regjeringen 54 oljeblokker samme dag som de flyttet iskanten nordover, så sammenhengen med å flytte iskanten og åpne for oljevirksomhet er helt tydelig. Oljeinteressene ligger an til å vinne kampen om iskanten og hvor langt nord de kan bore etter olje, sier Kristoffersen.

Fire konkurrerende iskanter

Regjeringen og samarbeidspartiene er i samarbeidsavtalen enige om at det ikke skal skje oljeboring ved iskanten. I 2015 flyttet regjeringen Solberg iskanten 70 kilometer lenger nord, og åpnet områder for oljeboring som inntil da hadde ligget nord for iskanten.

Regjeringens nye definisjon av iskanten ble ikke godkjent av Stortinget, som i juni 2015 sendte saken tilbake til regjeringen. Hvor iskanten går vil ikke politikerne ta stilling til før i revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet i neste stortingsperiode.

– De politiske miljøene har for tiden konkurrerende definisjoner av iskanten og hvor den går, sier Kristoffersen, som sier det er fire definisjoner av iskanter som konkurrerer mot hverandre.

  • Regjeringens iskant, en relativt stabil linje på kartet som i dag går rett nord for alle utlyste oljeblokker. 
  • Stortingets vedtatte iskant i forvaltningsplanen, som går litt sør for tildelte oljelisenser lengst nordøst mot russisk grense. 
  • Oljeinteressenes iskant, som er den fysisk observerbare isen, der grensen for oljeboring trekkes 50 kilometer fra observert is. Gir minst is og mest leteområder for olje.
  • Miljøbevegelsens føre-var-iskant, som baserer seg på Polarinstituttets yttergrense for maksimal isutbredelse i måneden med mest is i havet de siste 30 år. Gir mest is og minst leteområder for olje.

Den sterkestes rett

Oljedirektoratet og oljeselskapene følger reglene i petroleumsloven om at oljeboring ikke skal skje nærmere enn 50 kilometer fra observert is, det som olje- og energiminister Terje Søviknes kaller den fysiske iskanten, der isen til enhver tid faktisk blir observert. Kristoffersen mener det viser at oljeinteressene ligger an til å vinne kampen om definisjonen av iskanten.

– Uenigheten om iskanten gjør at den sterkestes rett vinner frem. Oljeinteressenes definisjon har juridisk legitimitet i petroleumsloven og står dermed sterkere enn forvaltningens definisjon, som kun er politisk vedtatt i forvaltningsplanen og ikke er juridisk bindende, sier Kristoffersen.

Han mener den politiske utviklingen viser at oljeinteressene vinner frem i Barentshavet.

– Miljøinteressenes iskant bygger på et føre-var-prinsipp og har ikke reell innflytelse, sier Kristoffersen.

Han tror det er lite sannsynlig at politikerne vil trekke iskanten sørover igjen og trekke tilbake oljelisenser de allerede har delt ut.

– Det er med forankring i petroleumsloven delt ut oljelisenser nord for den tidligere iskanten i 23. konsesjonsrunde og blir trolig delt ut enda flere i 24. runde. Selv om iskanten skal revurderes i forvaltningsplanen, så vil det være en politisk beslutning å si hvor iskanten går.

Frykter oljeutslipp nær isen

Ekspert på forurensingsjuss til havs, jusprofessor Erik Røsæg ved Universitetet i Oslo, sier han er enig i mye av det forskerne har funnet ut, men ikke enig i alle konklusjonene deres. 

– Jeg er enig i alle de enkelte tingene som forskerne sier her. Men det avgjørende er at oljevirksomheten skal drives forsvarlig, ikke om definisjonen er juridisk forankret eller ikke, sier Røsæg, som har jobbet mye med sjørett og oljejuss. 

Han mener at flere av de konkurrerende definisjonene av iskanten får betydning for hvor langt nord oljenæringen får drive oljeboring. 

– Når man for konsesjon til oljevirksomhet må man ta hensyn til isforhold. Når det gjelder tildeling av konsesjoner er regjeringens definisjon av iskanten viktigst. Da regjeringen omdefinerte iskanten, utvidet de området for oljevirksomhet, sier Røsæg. 

Han synes det blir «litt rart å drøfte finjus og hvilken definisjon av iskanten som gjelder», når et oljeutslipp nær isen kan føre til en «mulig tragedie». 

– I realiteten vil det skje ubotelig skade om man får en blowout og oljen driver under isen og blir der. Det er vanskelig å få opp olje, særlig i islagte områder. Flere definisjoner av iskanten er anvendelige, men skygger for det forferdelige at et oljeutslipp vil være en tragedie der oppe, sier Røsæg, og får støtte fra Kristoffersen. 

Lei krangel om iskanten

Hun mener den politiske krangelen om iskanten ikke lenger tar et helhetlig hensyn til det sårbare økosystemet i hele Barentshavet.

– I Norge har kartleggingen gått fra å undersøke de mest sårbare og verdifulle økosystemene i is-sonen, til å handle om å trekke grenser for oljevirksomheten på et kart. Når miljøbevegelsen og oljeinteressene krangler om iskanten, hopper de begge over at is-sonen varierer voldsomt i utstrekning og at det er mange kunnskapshull for å få en forsvarlig forvaltning, sier Kristoffersen.

– Vår konklusjon er at iskanten er blitt et planleggingsverktøy, en linje på et kart. Den linjen glatter over usikkerhet, kunnskapshull og risiko forbundet med økonomisk aktivitet sør og nord for grensen. Burde man ikke heller se på hvordan hele issonen kan forvaltes best mulig, sier Kristoffersen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.