Oljeindustriens rammebetingelser var en av de hete potetene i høstens statsbudsjett, som regjeringen trenger støtte fra SV for å få gjennom. Før forhandlingene på Stortinget engang hadde startet, foreslo regjeringen å stramme inn den gunstige oljeskattepakken som ble vedtatt under pandemien, og det knappe tre måneder før innleveringsfristen for prosjektene som skulle nyte godt av den. SV ønsket å fjerne den helt, men måtte nøye seg med å få utsatt tildelingen av nye lisenser i en av konsesjonsrundene på norsk sokkel til slutten av 2025.
Var det resultatet så ille for oljebransjen?
Ja, er det korte svaret fra interesseorganisasjonen Offshore Norge, som onsdag presenterer sin årlige investeringsprognose for norsk sokkel.
– Ny usikkerhet
Til tross for inflasjonen og kostnadssprekkene som har rammet flere av prosjektene som nå kommer rennende inn i Olje- og energidepartementet for å rekke fristen for skattepakken, er det totale investeringsnivået de neste fire årene lite endret sammenlignet med anslagene bransjeorganisasjonen la frem for et år siden.
Sammenligner man løpende priser, øker 2023-anslaget fra 181 til 187 milliarder kroner. I 2024 og 2025 er anslaget nå 194 og 193 milliarder, fra 191 og 192 tidligere. Den store endringen kommer i 2026, med en oppgang til 178 milliarder fra 155.
Alt annet likt skulle kostnadsøkningene ha ført til en større økning i disse tallene, sammen med blant annet endret omfang på prosjektene. Det dette viser, er at oljeselskapene nå ser for seg et lavere aktivitetsnivå enn de gjorde før, sier Offshore Norges direktør for kommunikasjon og næringspolitikk, Torbjørn Giæver Eriksen. Og prosjektutsettelser er også en av årsakene til at anslaget for 2026 har økt, fordi investeringer forflyttes.
– Det er skapt en ny usikkerhet det siste året, spesielt med justeringen i skattepakken, sier han, og viser til at medlemsbedriftene nå frykter at det skal komme nye justeringer fra regjeringspartiene og SV ved neste korsvei.
– Samlet betyr det at vi vil se et litt annet bilde ved slutten av året når det gjelder utbyggingsplaner enn det som er skissert tidligere, sier han.
Den relativt svake oppgangen i Offshore Norges prognoser står i kontrast til oppdaterte investeringsanslag som er kommet fra store oljeselskaper som Equinor og Aker BP den siste tiden.
Sistnevnte sa forrige uke at et investeringsprogram som tidligere var beregnet å koste litt over 150 milliarder kroner, nå var anslått til 185 milliarder – til tross for at noen prosjekter er falt ut. Ett av disse er det omstridte oljefeltet Wisting, som operatør Equinor sammen med Aker BP og de andre eierne forrige måned besluttet å utsette til 2026 etter en kostnadssprekk på over 50 prosent.
Wisting er åpenbart ett av prosjektene som faller ut Offshore Norges prognoser frem til da, selv om Giæver Eriksen ikke går inn på detaljer på enkeltprosjekter. Da Equinor utsatte prosjektet, pekte selskapet først og fremst på kostnadsøkninger, men også usikkerhet rundt rammevilkår.
– En stor overraskelse
Giæver Eriksen er selv godt bevandret i de rødgrønne kompromissers verden, som tidligere statssekretær og «spinndoktor» for Jens Stoltenberg da Arbeiderpartiet regjerte sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Men han sier han ble overrasket da han så at forslaget til statsbudsjett tidlig i oktober inneholdt en justering i oljeskattepakken, som regjeringen tidligere hadde indikert var fredet.
– Selskapene har tatt det på det største alvor og levert på det. Så det kom som en stor overraskelse på oss 6. oktober. Og spesielt det at det har tilbakevirkende kraft skaper en helt ny usikkerhet, sier han.
Hovedtendensen i investeringene de neste årene forblir den samme som før, med en klar økning fra neste år med effekten av skattepakken. Så når investeringene toppen rundt 2024-25, og kommer ikke i nærheten av rekorden fra 2014 på over 250 milliarder kroner.
– Det kommer til å bli et høyt og stabilt investeringsnivå på sokkelen de neste årene. Det er viktig både for Norge, i form av arbeidsplasser og inntekter, og etter hvert fordi det vil gi pålitelig energi til Europa, sier Giæver Eriksen.
– Men hvis vi ser litt frem, etter 2025, så vil vi se at investeringsnivåene vil falle, med mindre det kommer prosjekter. Og det vil også produksjonen. Så det er viktig at myndighetene bidrar med stabile rammevilkår. Det betyr stabilitet i skattesystemet, og regelmessig tilgang på areal.
Han avviser at utsettelsen av 26. konsesjonsrunde ikke er noe å bry seg om. Selv om oljeselskapene for tiden er mest konsentrert på de årlige såkalte TFO-rundene i modne områder med eksisterende infrastruktur og kjent geologi, er tilgang til mindre utforsket areal, som kommer gjennom de såkalt nummererte rundene, også viktig for næringen dersom man ønsker å bremse det naturlige produksjonsfallet som også er ventet å begynne etter 2025 og fortsette på 2030-tallet, sier Giæver Eriksen.
– Det virker som mange tror at når vi ber om nytt areal, så skal vi liksom opp fra 100 til 110. Det virker som de ikke ser at det handler om å bremse fallet.
Rapporten til Offshore Norge er basert på informasjon fra 13 operatørselskaper som i fjor sto for 98 prosent av produksjonen på norsk sokkel. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.