Hun smiler bredt i konferansesalen på Ullandhaug etter å ha lagt frem den mest optimistiske årsgjennomgåelsen fra Oljedirektoratet på lang tid. Oljeprisen har doblet seg på et år fra bunnen i januar i fjor. Viktigere er det likevel at kostnadene er halvert i syv planlagte norske oljeutbygginger på to år. Det betyr at prosjektene plutselig kan leve godt med oljepriser helt nede på 40 og til og med 30 dollar fatet. 

Erobringen av Barentshavet ser plutselig ut som en langt mer overkommelig oppgave. Nå vil oljedirektør Bente Nyland ha en enda større diskusjon: 

– Hvis man ønsker å ha en petroleumsindustri i fremtiden, må man begynne å snakke om de områdene som ikke er åpnet for petroleumsaktivitet. 

Argumenterer for Lofoten 

Med det vader Nyland ut i en temmelig betent politisk diskusjon. I årevis har stortingsflertallet ved Høyre, Ap, og Frp ønsket utredninger av oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen, men blitt stoppet av småpartiene i ulike regjeringskonstellasjoner. Denne uken meldte Arbeiderpartiet om et kompromiss som trolig blir partiets program for neste stortingsperiode: Nemlig at partiet ikke lenger ønsker konsekvensutredning av hele området, og kun åpner for å vurdere oljeutvinning lengst sør i leteområdet, i det såkalte Nordland VI-området. 

Nyland vil ikke kommentere Aps kompromissløsning direkte, men hun mener det er mange gode argumenter for å utforske områdene ved Lofoten. 

– Forskjellen mellom Lofoten og Barentshavet nord er at du er nær land her. Du kan få til utbyggingsløsninger, du er nær infrastruktur. Du kan ta et rør til Aasta Hansteen hvis du finner gass, eller du kan ta en ilandføring. Det er noe med at det er en mindre krevende utvikling ressursmessig. Så er det klart at dette er et område hvor vi snakker om arealkonflikter med annen næring, sier Nyland. 

I 2010 anslo Oljedirektoratet at det kunne være rundt 1,3 milliarder fat olje og gass utenfor Lofoten og Vesterålen. Det er ikke mer enn et halvt Sverdrup-felt. Nyland sier man baserte seg på en begrenset kartlegging, og holdt igjen. 

– Vi er jo kjent for å være ganske konservative, men det er en oppside i dette, sier hun. 

Imponert og advarende

Tallrike miljøvernere, men også næringslivsfolk og analytikere, har likevel argumentert mot oljeutforskning i nordområdene ut fra at det ikke vil være lønnsomt fordi ny grønn teknologi vil få oljeetterspørselen og oljeprisen til å falle om få år. 

Nyland viser til at utbyggingskostnadene nå har rast. 

– Vi regner på samfunnsøkonomien i dette, og når det blir samfunnsøkonomisk lønnsomt, må man stille spørsmål ved hvorfor man ikke utnytter ressursene, sier hun. 

Også økonomiprofessor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger var til stede da Nyland la frem årsoppsummeringen i Stavanger torsdag. Han mener oljeselskapenes innsats for å få ned kostnadene er verd å legge merke til, og kanskje bryter med solnedgangsstemningen som preger offentlige diskusjoner rundt oljenæringen. 

– Det er absolutt imponerende. Jeg har inntrykk av at oljeselskapene har klart å ta tak i dette. Samtidig må jeg modifisere litt og si at de har fått god hjelp av prisutviklingen i oljeservicemarkedet, sier Mohn, som likevel advarer: 

– Én ting er også hva som ligger i planene for disse prosjektene. Noe annet er hva som blir realiteten når disse prosjektene faktisk er gjennomført

Stor optimisme

I år planlegger oljeselskapene å bore flere brønner i helt jomfruelige områder nord i Barentshavet, etter at 2016 var preget av nærfeltleting og «safe bets». Statoils letesjef Tim Dodson snakket nylig om tre brønner med storfunn-potensial i Barentshavet. Lundin har antydet at den såkalte Korpfjell-strukturen nær russergrensen kan være tre ganger så stor som Sverdrup-feltet. 

– Jeg har sett mange rare tall der, det er lov til å være optimistisk, ler Bente Nyland. 

Mer alvorlig mener hun resultatene i år kan være avgjørende. 

– Du borer på de store strukturene som er mulig å bore på i Barentshavet, og slår ikke de til, er det en skuffelse, for da må du adskillig ned i størrelse for neste nivå på prospektene. Da er vi inne på lønnsomheten. Har du store nok strukturer til å bære en utbygging? Det er store avstander.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.