Hva skal man gjøre med det som trolig er enorme mengder gass skjult under bunnen av Barentshavet, og som det i dag ikke eksisterer reelle eksportalternativer for? Om noe i det hele tatt? Debatten er gammel, men har fått en helt ny aktualitet etter hvert som Europa har sunket dypere ned i en historisk energikrise.

Oljedirektoratet (OD), som har ansvar for å tenke de store tankene rundt forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk sokkel, slår torsdag fast at behovet for å bygge ut eksportkapasiteten for gass fra Barentshavet har økt.

«Energisituasjonen i Europa skulle tilsi at behovet for prosjektet har økt det siste året», skriver OD i sin ferske ressursrapport, som gjør rede for det som finnes på norsk sokkel og mulighetene i årene fremover.

Innesperret gass

I dag er Equinors gassanlegg på Melkøya ved Hammerfest den eneste muligheten for å levere gass til markedet. Her prosesseres gass fra det enorme Snøhvit-feltet, som fryses ned til flytende form (liquefied natural gas, eller lng) og transporteres så på store skip til kundene – i dag primært i Europa, der behovet er helt enormt ettersom Russland har strupt sine leveranser.

Men i praksis er det ikke ny kapasitet på anlegget i nesten 20 år fremover. Derfor er det i lengre tid blitt vurdert hvorvidt man skulle øke den kapasiteten, eller bygge en ny, kostbar rørledning fra Barentshavet og ned til det eksisterende nettverket av rør som knytter norsk sokkel og norskekysten til mottaksterminaler i Nord-Europa og Storbritannia. Her er også kapasiteten fullt utnyttet akkurat nå – men produksjonen og eksporten faller fra omtrent 2030.

Norsk gasseksport. Oljedirektoratets anslag for salgsgass fra norske felt frem mot 2035.
Norsk gasseksport. Oljedirektoratets anslag for salgsgass fra norske felt frem mot 2035. (Foto: Oljedirektoratet)

Ny studie på gang

Tidlig i 2020 kom den statlige gassrøroperatøren Gassco med en rapport som slo fast at flere alternativer kunne være samfunnsøkonomisk lønnsomme, selv med de ressursene som allerede er funnet. Det gjaldt både en utvidelse av Melkøya og et nytt rør. Men oljeselskapene, med giganten Equinor i spissen, har andre avkastningskrav, og konkluderte i fjor med at det ikke var lønnsomt.

Gassco er nå i gang med en ny studie, der også ammoniakkproduksjon er inkludert som et alternativ.

Men tidligere i år signaliserte Equinor at selskapet fortsatt ser på et nytt gassrør fra Barentshavet som et utfordrende prosjekt.

– Det var vanskelig sist, og det vil vel være det nå. Men vi får avvente, tenker jeg, sa norgessjef Kjetil Hove i april.

OD gjentar i rapporten det direktoratet har sagt i mange år allerede: De største uoppdagede gassressursene på norsk sokkel er i Barentshavet. Bare i åpnede områder i den sørlige delen av Barentshavet er det antatt å ligge mer gass skjult enn i både Norskehavet og Nordsjøen, med et midtpunktsestimat på 575 milliarder kubikkmeter, mot henholdsvis 385 og 230 milliarder. Selv om anslaget for Barentshavet Sør er redusert med åtte prosent siden forrige ressursrapport, tilsvarer det nesten fem år med gasseksport fra hele norsk sokkel på dagens rekordnivåer.

Hønen og egget

Men det er foreløpig ikke gjort store nok funn til å sette i gang med omfattende infrastrukturprosjekter. Det kan beskrives som en «hønen og egget»-problematikk: Uten funn er infrastruktur ikke lønnsom, men det er mer fristende å lete etter mer ressurser der det allerede er infrastruktur.

«Det er viktig at det utvikles gasseksportløsninger som ivaretar område- og sokkelperspektivet og gir incentiver til økt leting og utvikling av olje og gass», skriver OD i sin rapport.

«Uten større eksportkapasitet er både påviste og uoppdagede gassressurser i Barentshavet av mindre interesse. I tillegg blir det mer krevende å bygge ut oljefelt med assosiert gass. Geologien i de åpnede områdene i Barentshavet tilsier at det mest sannsynlig ikke vil bli gjort store nok funn som på selvstendig grunnlag kan etablere ny eksportkapasitet. Ny eksportkapasitet er derfor i større grad avhengig av samordning av ressurser.»

Foreløpig er Snøhvit det eneste gassfeltet som er bygget ut i Barentshavet. Olje er lettere å laste rett på skip, som det gjøres på Goliat-feltet. Men også det er foreløpig det eneste oljefeltet som er bygget ut, selv om Johan Castberg skal starte produksjonen om noen år og det jobbes med flere andre felt, som Wisting lenger nord.

Kritikk fra Naturvernforbundet

Equinor jobber med planer for et gassrør fra Wisting, via Castberg, og til Melkøya, men dette innebærer ikke noen kapasitetsøkning for eksport. På Stortinget har regjeringspartner SV ytret sterk motstand mot Wisting, og partiet er også imot ny infrastruktur som vil gjøre mer leting attraktivt i en tid det mener den tvert imot bør trappes ned.

Miljøbevegelsen er også sterkt imot oljeekspansjon i Barentshavet, og Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen reagerer slik på ODs rapport torsdag:

– Til tross for rekordtørre måneder i Europa, Asia og Nord-Amerika, har Oljedirektoratet tydeligvis glemt at vi står i klima- og naturkriser. Dette er ikke tiden for nye, dyre utbygginger som vil låse oss til fossil energi lenge etter at EU skal bli uavhengig av olje og gass. Å bruke tid på nye transportløsninger av gass fra Barentshavet er fullstendig urealistisk og uansvarlig hvis vi tar våre forpliktelser under Parisavtalen på alvor.

Vil begrense produksjonsfall

Fra ODs side er ikke det store regnskapet mye endret siden forrige ressursrapport: Estimatet for totale ressurser på sokkelen er 15,9 milliarder kubikkmeter oljeekvivalenter, opp fra 15,7 sist, hvorav halvparten omtrent er produsert allerede. Av det gjenværende, både påviste og uoppdagede ressurser, er det så vidt mer olje enn gass.

Produksjonen på norsk sokkel stiger i årene som kommer, blant annet takket være andre fase av det gigantiske oljefeltet Johan Sverdrup. Men etter cirka 2025 vil den samlede olje- og gassproduksjonen begynne å falle.

«For at norsk sokkel skal holde produksjonen på et høyt nivå, bidra med store verdier til fellesskapet og stabile, langsiktige og trygge olje- og gassleveranser til Europa, er det viktig å begrense det forventede fallet i produksjonen», skriver OD.

Direktoratet skisserer forskjellige scenarioer fremover, med varierende utfall for produksjon og verdiskaping avhengig av leteaktivitet, teknologiutvikling og energipriser. Nettoinntektene til Norge i perioden 2023–50 kan her variere mellom under 1000 og over 10.000 milliarder kroner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.