Torsdag morgen kom Oljedirektoratet med det som kommer nærmest en årsrapport for aktiviteten i norsk oljeindustri. I Sokkelår-rapporten kommer både fasiten for fjoråret og myndighetenes aller ferskeste prognoser for investeringer, produksjon og leting for de neste fem årene.

Investeringsforventningene er denne gangen justert kraftig opp. For årene 2022–2025 er det totale anslaget økt med litt over ti prosent.

OD ser fortsatt for seg at investeringene vil falle en del i år etter et nivå på rundt 150 milliarder kroner i 2021, leting ekskludert. Men direktoratet legger så til grunn en kraftigere økning av investeringene i perioden enn for ett år siden, fra 131 milliarder i år til 165 milliarder i 2025.

Oljeskattepakke

OD sier det ikke rett ut, men én årsak synes å være den sjenerøse skattepakken som ble industrien til del i 2020 for å dempe effekten av pandemien på aktiviteten på sokkelen og i leverandørindustrien.

De midlertidige skatteendringene går kort fortalt ut på at skatt utsettes og reduseres noe. For at et prosjekt skal dra nytte av det, må utbyggingsplanen leveres til Olje- og energidepartementet innen slutten av 2022, og det har i løpet av det siste året blitt tydeligere og tydeligere at det kommer et skred med slike planer de 12 neste månedene. SEB har tidligere anslått at det blir ny rekord i antall utbyggingsplaner med svært god margin, kanskje så mange som 30.

OD forventer også «flere titall utbyggingsplaner.»

– Uten denne skattepakken hadde nok likevel de aller fleste av prosjektene blitt gjennomført, men noen av dem på et senere tidspunkt, skriver direktoratet i sin pressemelding.

Advarer oljeselskapene

Oljedirektør Ingrid Sølvberg understreker at de økte investeringsprognosene mest skyldes investeringer på felt i drift – som også kan inkludere utbygging av tilleggsressurser. Det er også et faktum at enkelte investeringsprosjekter som allerede er i gang, er blitt dyrere enn antatt, blant annet på grunn av pandemien, noe som ble påpekt i statsbudsjettet i høst.

Samtidig benytter Sølvberg sin presentasjon torsdag til å advare oljeselskapene mot å levere uferdige prosjekter for å nå skattepakkefristen. Det kan gi både kostnadssprekker og forsinkelser, og inflasjon i industrien, sier hun.

– Vi heier jo som ressursforvalter på at nye ressurser modnes frem. Men samtidig vil vi påpeke at vi er opptatt av at det ikke tas forhastede beslutninger for å nå fristene som er satt med de midlertidige skatteendringene. Selskapene må vise realistiske og robuste gjennomføringsplaner for å unngå forsinkelser og overskridelser. Og gode planer vil også bidra til å dempe kostnadsvekst i en presset og opphetet leverandørindustri, sier hun.

Sølvberg sier til DN i etterkant at hun foreløpig ikke har noen grunn til å være «veldig bekymret.»

– Men vi er litt føre var, og går ut og viser i alle fall at dette står høyt på vår agenda, sier hun, og legger til at ting tyder på at selskapene også er opptatt av dette.

Når det gjelder leteaktiviteten, forventer OD at kostnadene vil holde seg relativt stabile i årene fremover, på mellom 24 og 28 milliarder kroner. OD forventer mellom 30 og 40 letebrønner i år.

Lavere produksjonsanslag

Til tross for økte investeringer, gjør ikke OD noen store endringer i sine produksjonsprognoser for årene som kommer. Direktoratet forventer fortsatt at den totale olje- og gassproduksjonen vil fortsette å stige til en ny topp i 2023-24, hjulpet av det store Johan Sverdrup-feltet, men ser nå for seg at den blir litt lavere enn det trodde for et år siden. Vi er også et stykke unna rekordåret 2004.

Etter denne toppen faller produksjonen i 2026, og fallet tiltar ved inngangen til neste tiår.

– Investeringene bidrar til fortsatt høy og lønnsom produksjon frem mot 2030. Da viser dagens planer at produksjonen faller. Hvor mye og hvor raskt avhenger blant annet av hvor mye olje og gass selskapene finner, skriver direktoratet.

Uten nye funn, kan produksjonen falle med 70 prosent i 2040 i forhold til dagens nivå, påpeker Sølvberg under presentasjonen.

Høyere gassproduksjon

I 2021 ble det produsert 102 millioner kubikkmeter olje, tilsvarende 642 millioner fat, og 113 milliarder standard kubikkmeter gass. Dette tilsvarer rundt fire millioner fat oljeekvivalenter per dag, en økning på to prosent fra året før.

Gassproduksjonen ble noe høyere i 2021 enn forventet for et år siden, med energikrisen i Europa som bakteppe. Sølvberg påpeker at eksportverdien av norsk olje og gass nådde ny rekord i fjor, spesielt hjulpet av høye gasspriser.

OD forventer noe høyere gassproduksjon i årene fremover, men ikke like høy som i rekordåret 2017. Tidligere torsdag understreket Frode Leversund, sjefen for den statlige gassrøroperatøren Gassco, at det ikke er noen grunn til at gasseksporten til Europa skal falle i 2022, og at året har startet med vekst.

– Etterspørselen bestemmer volumene, men vi regner med at det vil holde seg oppe også i år. Vi ser i hvert fall ingen grunn til at det skal falle, slik bildet er i dag, sier Leversund.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.