Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre skapte bølger da han under en klimakonferanse onsdag kom med et utspill om at «vi må venne oss til å si at vårt pensjonsfond er et politisk redskap».

Arbeiderpartiet og et samlet storting har vært enige om at Oljefondets mål nummer én er å sikre høyest mulig avkastning innenfor rammer for ansvarlig forvaltning.

Støres uttalelse om at fondet er et «politisk redskap», vekker derfor sterke reaksjoner. Statsminister Erna Solberg (H) kalte kommentaren «kjempefarlig», og sa at en politisering av fondet vil føre til problemer for norsk næringsliv.

Klimakrisen

Jonas Gahr Støre angrer ikke en tøddel på utspillet.

– Jeg står inne for det jeg sa, og ikke alle de meningene som Erna Solberg har valgt å tillegge det, svarer Støre til DN.

– Er det ordet «redskap» som er problemet her?

– Det kan godt hende noen har problemer med det, men når du ser hva jeg har sagt, er det helt klart hvor den grensen går.

Støre viser til den pågående gjennomgangen av fondets etiske retningslinjer. Han mener at eksempelvis utelukkelse av selskaper må revurderes på grunn av klimakrisen, og selskapenes påvirkning på klima og miljø.

– I diskusjonen om klima og miljø, mener jeg at alle sider av norsk politikk, også Oljefondet, må tenkes om på nytt, gitt den store utfordringen vi og verden står i, sier Støre.

Knut Kjær, tidligere sjef i Oljefondet, understreker at det er farlig å ha andre mål enn langsiktig finansiell avkastning for fondet.
Knut Kjær, tidligere sjef i Oljefondet, understreker at det er farlig å ha andre mål enn langsiktig finansiell avkastning for fondet. (Foto: Didrik Linnerud Arnesen)

Redd for at fondet settes i spill

Knut Kjær var den første sjefen i Oljefondet (1998-2007). Oljefondet passerte nylig svimlende 10.000 milliarder kroner i markedsverdi. Han reagerer slik på Støres utspill:

– Det er å krysse en linje som har vært veldig viktig for å ivareta nåværende og fremtidige generasjoners interesser, sier Kjær.

Han tar forbehold om at han ikke kjenner fullt ut alle betraktninger fra Støre i dette spørsmålet.

– Det kan godt hende at vi kunne endt opp med å være helt enige, dersom vi møttes i en debatt, sier Kjær.

Kjær var sentral i arbeidet på 90-tallet, som skisserte hvordan Oljefondet skulle forvaltes. Fondet har flere retningslinjer for hva fondet ikke skal investere i – blant annet tobakk, enkelte typer våpen og selskaper som ødelegger miljøet.

– Hvem er egentlig eieren av fondet? Det er nåværende og fremtidige generasjoner. Da grunnlaget for det etiske regelverk kom, var det viktigste etiske hensynet finansiell avkastning for fremtidige generasjoner. Ifølge handlingsregelen skal politikerne bare bruke av realavkastningen. Så fort det er et annet mål enn finansiell avkastning over lang sikt som er styrende, når det begynner å bli politikk rundt selve investeringene, er fondet i spill, sier Kjær.

– Politisk redskap

Støre avviser at han nå tar til orde for et skifte i Arbeiderpartiets syn på Oljefondet.

– Nei, her har vi en kontinuitet, men vi har vist at vi har utviklet fondet underveis, vi har gått ut av tobakk og kull og inn i fornybar energi. Hvis erfaringene med fornybart er positive, vil jeg at vi går videre med det, sier Støre.

– Er Oljefondet et politisk redskap?

– Oljefondet er eid av det norske folk, rammen er lagt av Stortinget. Sånn sett er det et politisk redskap for å sikre fremtidige pensjoner og avkastning. I en tid der fondet er på vei inn i fornybar energi og infrastruktur, skyldes det avkastning, men vi gjør det også fordi verden trenger den omstillingen. Vi driver ikke utenrikspolitikk med fondet, svarer Støre.

Han gjentar at finansiell avkastning skal være førende, og at han ikke tar til orde for en kraftig opptrapping av investeringer i fornybare prosjekter som ikke lønner seg.

Kristin Halvorsen, direktør ved Cicero Senter for klimaforskning og tidligere finansminister, advarer mot at Oljefondet går inn i risikable, grønne prosjekter.

– Dersom man politisk ønsker å ta høyere risiko og å investere i mer usikre fornybarprosjekter rundt omkring i verden, er det bedre å øke kapitalen til Norfund eller opprette et eget fond for dette, skriver Halvorsen i en epost.

Norfund er statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland.

Kristin Halvorsen, direktør ved Cicero Senter for klimaforskning, mener Oljefondet ikke må brukes til å investere i risikable fornybarprosjekter.
Kristin Halvorsen, direktør ved Cicero Senter for klimaforskning, mener Oljefondet ikke må brukes til å investere i risikable fornybarprosjekter. (Foto: Marte Christiansen)

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO påpeker at Norge er en liten, åpen økonomi, som er avhengig av klare regler.

– Hvis land rundt oss opplever at vi bruker fondet til å drive politikk på den ene eller andre måten, kan det ikke utelukkes at land som rammes av dette vil kunne ty til former for mottiltak, sier Dørum.

Selv om Dørum er klar på at en politisering av fondet kan føre til mottiltak, vil han ikke avfeie Støres utspill om at Oljefondet er et politisk instrument. Han peker nemlig på at det er en grunn til at fondet har sluttet å investere i klasevåpen og tobakk.

– Fondet er eid av det norske folk, og må forvaltes på en måte som folket finner akseptabelt. Det er ikke feil å si at det ligger politikk bak fondets forvaltning. Det er tross alt Stortinget som har vedtatt hvordan fondet skal forvaltes. Og slik må det også være, sier Dørum.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.