Kjell Inge Røkkes oljeselskap Aker BP har hatt rykte på seg for å være flinkere til å gjøre oppkjøp enn å finne olje selv. Selskapets nye letesjef Evy Glørstad-Clark (43) mener fremstillingen er for enkel. Hun mener leteavdelingen skal ha sin del av æren for den store shoppingrunden Røkke og Co har vært på gjennom oljekrisen.

– En må huske at noe av jobben til leteavdelingen er å jobbe med forretningsutvikling og identifisere det som finnes i bakken før en kjøper, som det å drive med egen leteaktivitet. En god del av ressursene har gått med til det de siste årene. Da leteprisen var høy, kostet det mer å lete enn å kjøpe, sier hun.

– Nå har det snudd. Det har skjedd først nå. Nå koster det mer å kjøpe funn enn å lete.

Verdi fremfor volum

DN treffer Glørstad-Clark på en letekonferanse i Stavanger. I slike bransjesammenhenger gjentar hun stadig vekk at det er viktigere å konsentrere seg om verdi fremfor volum. Det betyr i klartekst at mindre funn nær infrastruktur gjerne er mer verdt enn større funn i jomfruelige områder.

– Vi vil selvfølgelig skape verdi for Aker BP. 60 prosent av brønnene vi borer nå, er nærfeltsleting. Der vi har produserende feltsentre med produksjonsnedgang, er det viktig å fylle på.

– Betyr det at dere nedprioriterer høyrisikobrønner i jomfruelige områder?

– Det som er bra, er at vi har en del prospekter med ganske betydelig volumpotensial, som ligger nær våre egne huber, sier hun.

Hun trekker spesielt frem boringer i Alvheim-området i Nordsjøen. Selskapet har allerede funnet Frosk med 30 til 60 millioner fat. Brønner som Gekko og Rumpetroll står for tur. Glørstad-Clark tror på 60 millioner fat bare for Aker BPs del i dette området.

– Nå skal vi gå videre og bore Rumpetroll. Den er veldig spennende, den har veldig stort oppsidepotensial, sier hun.

Oljekonsulent Anders Wittemann, som er medarrangør for letekonferansen, mener å se et oppsving i leteaktiviteten i oljeoppturen, fra et nivå på rundt 30 brønner i fjor, til trolig rundt 40 påbegynte letebrønner i år. Aker BP gjør sin del av jobben.

– Det er fint det er høyt nivå, men det burde vært enda høyere. Når funnene er små, må en bore enda mer enn før. De fleste holder igjen, bortsett fra Equinor og Aker BP, sier Wittemann.

Samler på «huber»

Når Glørstad-Clark snakker om «hub» og «huber», kan det oversettes med feltsenter eller verftsplattform, og betyr i oljesammenheng en sentral installasjon som omkringliggende småfunn kan knyttes opp mot. Aker BP har nå fem slike sentre på norsk sokkel.

– Det andre som er viktig, er om vi klarer å få til nye huber ved forretningsutvikling, men også ved leting. For funnraten på norsk sokkel går ned. Funnene blir mindre og mindre. Nå må vi tenke nytt rundt kommersielle modeller, så vi får en hub. Det brenner jeg veldig for at vi må lykkes med, sier hun.

Hun ramser opp en del andre områder med spredte småfunn, som nordøst i Nordsjøen og i den såkalte sentralgraben, der hun mener det kan være grunnlag for å få til koordinerte utbygginger gjennom kreativ tenkning.

– Der vi burde sett på en helhetlig feltutviklingsstrategi og sett om det var letepotensial, og sett om vi kunne klare å bygge ut dette her.

Strides om Noaka

Særlig i ett område med gamle småfunn drømmer Aker BP om en stor ny «hub». Selskapet har derfor for lengst posisjonert seg ved å hamstre eierandeler i stor stil. Det er i området nord for Alvheim opp til og med Krafla og Askja, et område som går under kallenavnet Noaka. Aker BPs oppkjøp har redusert antall eiere fra åtte til tre og tilsynelatende gjort koordineringen enklere. Selskapet snakker om at området inneholder over en halv milliard fat, og har argumentert for utbygging via én stor plattform sentralt i området. Problemet er at Equinor, som styrer Krafla og Askja, ikke er interessert i en slik samordning.

– En del områder har det vært disputt om i mediene allerede, sier Glørstad-Clark med et smil.

Nylig skrev Olje- og energidepartementet i et brev til Equinor og Aker BP at departementet ikke har juridisk hjemmel til å tvinge gjennom en samordnet utbygging. Aker BP mener brevet ikke endrer situasjonen så mye, ettersom selskapet eier 50 prosent også av Krafla og Askja, og derfor kan blokkere Equinors foretrukne løsning.

– Vi ønsker å få til en løsning på en eller annen måte, men vi ønsker ikke mye medieomtale av det akkurat nå, sier Glørstad-Clark.

Sjef for norsk sokkel Arne Sigve Nylund i Equinor er ikke stort mer pratsom om saken.

– Vi forholder oss til det brevet fra Olje- og energidepartementet, og vil jobbe videre med partnerne i sakne. Vi vil ha en god og konstruktiv dialog om dette i de foraene det skal skje.

Skuffende i Barentshavet

Når det gjelder Aker BPs leteskuffelser, er det ikke minst Barentshavet som har bidratt.

– Barentshavet har vært en skuffelse de siste to årene, det er ingen tvil om det. Nå må vi inn og se om vi har mistet noe. Vi har ikke gitt opp, sier Glørstad-Clark.

Hun understreker at selskapet har vært med i en lang rekke svært ulike leteprospekter i Barentshavet, nettopp for å teste forskjellig letemodeller i området.

– Da får du en del tørre brønner, med den strategien, sier hun.

Likevel fortsetter selskapet å bore i nord. I høst er selskapet partner i en pågående boring.

– Neste år skal vi lete i Barentshavet sørøst. Det er en brønn med lav funnsannsynlighet, men det kan bli en «game-changer». Det er Stangnestinden på Fedinsky-flanken, sier hun.

Skeptisk til kvotering

Inne på letekonferansen i Stavanger er det fortsatt mest dresser å se. Oljebransjen er ennå tungt mannsdominert. Leteavdelingen i Aker BP er selskapets mest kvinne-tunge avdeling, med en kvinneandel på 33 prosent, ifølge Glørstad-Clark. Likevel er hun ingen ubetinget tilhenger av radikal kjønnskvotering.

– Det viktigste for meg er kompetanse, ikke kvotering

– Det er litt ut fra mine erfaringer fra USA også. Hvis det begynner å bli en mistanke om at du er kvotert inn, må du jobbe dobbelt så hardt selv for å bevise at du er god nok for den stillingen du har, sier hun.

Hun mener riktignok det er et viktig mål i seg selv å ha noen synlige kvinner i ledelsen.

– Det er nok viktig å ha noen kvinner i ledelsen, for å motivere andre så de skjønner det er mulig å ha familie og barn og likevel komme seg opp, sier hun, men legger til:

– Diversitet er mer enn bare kvinner og menn. Det må Norge også huske på. Det er kultur, det er seksuell legning, det er ulike land. Jeg ønsker en bredere debatt enn ren kvinnedebatt, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

«Drømmebadet» ble et eneste stort mareritt. Ble funnet 2000 byggefeil
Entreprenøren er en av landets største, og står bak Munch-museet og verdens største trehus.
02:19
Publisert: