– På 20 års sikt er store investeringer i ny oljeleting veldig farlig. Da risikerer Norge å sitte med en voldsom død kapital. Det er prisen som vil avgjøre, det er ikke et spørsmål om moral, sier næringslivstopp Jens Ulltveit-Moe (75).
Han reagerer på oppslaget i DN tirsdag hvor statsråd Terje Søviknes angriper særlig urbane østlendinger og offentlig ansatte for å gå imot ny oljeleting uten å skjønne verdien av norsk olje og gass for inntekter og sysselsetting.
– Jeg har vært i næringen. Jeg har bodd på Vestlandet og nå i Oslo, og har en fot i begge leire. Jeg tror ikke Søviknes' økonomiske argumenter om at vi trenger næringen holder. Jeg tror ikke vi får inntektene på sikt, sier Ulltveit-Moe.
Behov og pris ned
Ulltveit-Moe er grunnlegger av Umoe-gruppen, som driver innen blant annet bioetanolproduksjon, shipping, solenergi og restaurantbransjen.
Han tar det for gitt at verden vil trenge store menger olje også i 2050.
– Men dagens behov for 100 millioner fat vil falle til mellom 50 og 80 millioner. Da vil prisen falle, norsk sokkel vil langt fra være billigst, og andre – for eksempel Midtøsten – vil forsyne, sier Ulltveit-Moe.
Derfor ser han Søviknes' argumenter for å opprettholde stor ny letevirksomhet i stadig dyrere områder som høyrisikoadferd.
Ifølge Ulltveit-Moe er det også staten som vil bære den største delen av risikoen for dyre felt med uomsettelig olje. Grunnen er dagens skatte- og incentivforhold for næringen.
– Det er bra å stoppe å bore mange nye brønner, sier Ulltveit-Moe.
Melke dagens felt
Ulltveit-Moe mener Søviknes lett er for optimistisk med tanke på oljenæringens fremtid.
– Terje Søviknes kunne hatt rett hvis vi fikk mange tiår med høye priser. Da ville det også være riktig å produsere i Norge, fordi vi gjør det bra. Ellers stikker han hodet i sanden, sier Ulltveit-Moe.
Hans anbefaling er i stedet å «melke» dagens felt så mye som mulig.
Prisrisiko er Ulltveit-Moes hovedargument for å kutte ny leting. I tillegg kommer miljøhensyn – både utslipp og faren for at høy leteaktivitet kan fortrenge gradvis omstilling og i stedet ende med en kjempesmell for næring og arbeidsplasser når etterspørselen blir borte.
– Argumentene dine får deg til å høres ut som du var en SV-politiker?
– Jeg er en omvendt synder, vet du, sier Jens Ulltveit-Moe, som i sommer fortalte han DN at han støtter Venstre i årets valg.
Venstre-nestleder Ola Elvestuen deler Ulltveit-Moes skepsis mot statsrådens bilde av oljenæringens betydning.
– Oljeforbruket må ned. Når hele verden er i endring kan ikke svaret være stø kurs, sier Elvestuen, som også er leder i Stortingets energi- og miljøkomité.
Ifølge Elvestuen er det nå stadig flere som i likhet med ham selv ønsker å se på skatteforholdene for å få en mer normal fordeling av risiko mellom staten og oljeselskapene ved leting og utbygging.
Søviknes står fast
– Det er mange som mener mye om scenarioer for oljepris og klimakrav fremover. Vi støtter oss på oljeselskapene. Der sitter den fremste ekspertisen, og de beste vurderingene av både klimarisiko og prisbaner, sier statsråd Søviknes.
Han står fast på understrekingen av oljesektorens verdi og avviser kritikken fra Jens Ulltveit-Moe og Venstre.
– Klimaproblemer og togradersmål skal ikke stikkes under stol. Men alle scenarioer anslår fall, men fortsatt behov for stor oljeproduksjon også i 2050. Mitt utgangspunkt er at vi da bør drive – med lave priser og det laveste CO2-utslipp i verden. Johan Sverdrup-feltet ligger nå an til å klare fem prosent av gjennomsnittlige utslipp i verden fra produksjonen og en break even-pris på 20 dollar per fat, sier Søviknes.
Han avviser også at stor skattefinansiering av norsk oljeleting bår revurderes:
– De må gi seg med påstandene om at leting er subsidiert. Selskapene får igjen utgifter til leting og utbygging mot å betale en skyhøy skatt på 78 prosent når produksjon kommer i gang, sier Søviknes.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.