Oljeprisen fortsetter ned fredag. Siden børslutt onsdag har oljeprisen snart svekket seg seks dollar fatet, der nordsjøoljeprisen for utsatt levering er sist omsatt for 63,50 dollar fredag.

Analysesjef Bjørnar Tonhaugen i Rystad Energy viser til at handelskonflikten mellom USA og Kina har skapt bekymringer for veksten i verdensøkonomien.

Det betyr svakere etterspørsel etter olje. Men, ingen hadde sett for seg at USAs president Donald Trump skulle ta handelsspenningene til nok et nivå.

- Skruball

Torsdag varslet Trump via Twitter at USA fra 10. juni ville innføre toll på meksikanske varer som importeres til USA. Deretter at tollen ville øke gradvis, inntil Mexico stanser strømmen av illegale innvandrere som tar seg gjennom grensen til USA.

– Trump kastet nok en skruball mot markedet, og mot dem som frykter en oppbremsing i den økonomiske veksten. Det er det som driver markedene nå, sier Tonhaugen til DN.

Analysesjef Bjørnar Tonhaugen, Rystad Energy.
Analysesjef Bjørnar Tonhaugen, Rystad Energy. (Foto: Privat)

Trumps uttalelser fikk oljeprisen til å rase over tre dollar fatet torsdag.

– Det markedet bryr seg om nå er etterspørselsimplikasjonene. En toll på meksikanske produkter vil også potensielt øke kostnadene for amerikanske raffinerier, som importerer olje fra Mexico, sier analysesjefen.

- Må tas alvorlig

Han støttes av oljeanalytiker Helge André Martinsen i DNB Markets.

Analytikeren påpeker imidlertid at det er vanskelig å peke på en konkret grunn til styrken i oljeprisfallet, og at bekymringene rundt etterspørselsveksten ikke er noe nytt.

– Rapporter som peker på implikasjoner knyttet til etterspørselssiden er relevant, men det har allerede vært relevant en tid nå. Veksttakten i oljeetterspørselen er betydelig lavere enn den har vært de siste årene, og dette har vi sett de siste seks månedene, sier Martinsen til DN.

Oljeanaltyiker Helge Andre Martinsen, DNB Markets.
Oljeanaltyiker Helge Andre Martinsen, DNB Markets. (Foto: Javad Parsa)

Begge analytikere mener frykten for en oppbremsing i etterspørsel er overdreven. Bekymringen blir imidlertid forsterket av et allerede negativt finansmarked i mai, mener de. Derfor faller også oljeprisen så mye som den gjør.

– Det er egentlig en ganske stor reaksjon, og må tas alvorlig. Implikasjonene som markedet er redd for på etterspørselssiden er på en måte betydelig, men det er kanskje ikke snakk om noe mer enn noen hundre tusen fat per dag av rundt én million fat som verden øker oljeetterspørselen med i år, sier Tonhaugen.

Han tror prisfallet er fryktdrevet.

– Jeg tror dette bare er en fryktbølge, og at det vil stabilisere seg dersom ikke aksjemarkedet velger å sende verdensøkonomien inn i resesjon. Det har man sett historisk, når finansmarkedet krasjer, sier analysesjefen.

Unntaks-ekko

Samtidig som Trump skaper frykt for en økonomisk oppbremsing har også uttalelser fra hans spesialutsending for Iran, Brian Hook, skapt bølger i oljeprisen.

Ifølge The Wall Street Journal uttalte Hook torsdag at land som enda ikke har nådd USAs grense for import av olje fra Iran kan fortsette å handle uten risiko for sanksjoner inntil de har nådd det fremforhandlede taket.

Markedet tolker dette som et ekko av unntakene fra Iran-sanksjonene som Trump ga åtte land i fjor høst, og som utløp 2. mai. Ettersom Opec og Russland i forkant hadde økt produksjonen i påvente av Iran-bortfallet, falt oljeprisen markert da disse unntakene ble kjent.

– Markedet ble tatt på sengen da, og man er litt skvetten nå for at man skal ha endret kommunikasjonen rundt det. Vi tror ikke det, men det kan bli oppfattet slik, sier DNB-analytikeren.

Kina-joker

Han støttes av sin kollega i Rystad Energy.

De motstridende meldingene fra amerikansk hold blir imidlertid lagt døde fredag, i det amerikanske myndigheter nå bekrefter at det ikke er lov å importere noe ny olje fra Iran, påpeker Tonhaugen, som viser til Bloomberg.

– Det er egentlig status quo der. Alle land har stanset importen, med unntak av Kina, som vi forventer er det eneste landet som er villig til, og som klarer å løfte olje fra Iran. Det er også et forhandlingskort for Kina i handelskrigen, der alternativet er å ta mer olje fra USA, som produserer for mye og trenger å eksportere den, sier analysesjefen.

Venter nedjusteringer

Amerikanske oljelagertall bidrar også til den negative oljeprisutviklingen.

Torsdag opplyste amerikanske energimyndigheter at de amerikanske råoljelagrene var ned 0,3 millioner fat i forrige uke til 476,5 millioner fat. På forhånd var det ventet at lagrene skulle falle med 0,9 millioner fat, ifølge TDN Direkt.

Ifølge statistikk fra American Petroleum Institute (API) onsdag kveld falt de amerikanske råoljelagrene med 5,3 millioner fat i forrige uke.

Martinsen i DNB Markets mener lagertallene ikke var så negative, og peker på at Wall Street steg torsdag. Det indikerer at makrosentimentet egentlig var greit, ifølge ham.

– Men oljeprisfallet startet i etterkant av lagertallene, så det er naturlig at det pekes litt i den retning, sier analytikeren.

Han tror både det internasjonale energibyrået (IEA), amerikanske energimyndigheter (EIA) og oljekartellet Opec ligger for høyt i sine etterspørselsestimater, og må nedjustere disse.

– Man står litt i spenn her, med negative makroutsikter og svakere oljeetterspørsel, men samtidig som man ser at Iran-eksporten faller fra dramatisk og produksjonen fra Venezuela fortsatt ser veldig svak ut. Dermed har man tilbudssideeffekter som trekker i motsatt retning, sier Martinsen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.