– Utsiktene for oljemarkedet ser veldig lovende ut.
Slik avsluttet DNB Markets' nye oljeanalytiker Helge André Martinsen sin presentasjon om oljemarkedet på meglerhusets high yield-konferanse torsdag. Foran en sal av kredittaktører, investorer og selskaper forsøkte han å forklare hva som har løftet oljeprisen det siste året og hva som skjer akkurat nå.
– Brattere, raskere og mer brutal
De neste månedene koker det meste ned til sanksjonene USA har innført mot Iran, ifølge Martinsen. Sanksjonene som for alvor trer i kraft 4. november kan potensielt bevege oljeprisen mye.
Dette har skjedd: USAs president Donald Trump vil nekte land å importere olje fra Iran. Allerede før oljesanksjonene har trådt i kraft, har de fleste land strupet importen av iransk olje helt i frykt for at selskaper skal bli utestengt fra det amerikanske markedet.
– Vi må vente at det blir verre. Forrige gang det var sanksjoner mot Iran under Obama-administrasjonen fikk land visse fritak. Obama var glad så lenge du reduserte importen med 20 prosent hvert halvår. Trump-administrasjonen virker ikke å være like snill, og så langt har det ikke vært noen fritak, sier Martinsen.
– Vi tror denne nedgangen i eksporten blir brattere, raskere og mer brutal enn forrige gang. Vi ser det allerede, legger han til.
Fra juli til september har oljeeksporten til Iran falt 630.000 fat, fra 2,23 millioner fat om dagen til 1,6 millioner fat om dagen. Markedet ikke har råd til at andre land også faller fra.
– Skal veldig lite til
Oljeprisen handles fredag ettermiddag til 80,88 dollar fatet.
Så langt har sanksjonene nærmest alene sendt oljeprisen opp ti prosent de siste to månedene. Mange markedsaktører mener det er fullt mulig at oljeprisen når 100 dollar i år.
Dette frykter man: At andre oljeproduserende land skal falle fra. Oljemarkedet har ikke særlig mye reservekapasitet, altså ekstra olje det kan pumpe ut i markedet. Dersom oljeproduksjonen til Libya, Nigeria eller et annet ustabilt land skulle svikte, kan det sende prisene kraftig oppover.
– Falt det bort 300.000 fat om dagen fra Libya for to år siden, brydde vi oss ikke. Oljelagrene var kjempehøye. Sånn er det ikke lenger. Det betyr at med en gang vi får uroligheter i Nigeria, Iran, Libya eller Irak, så har vi veldig lite å gå på, sier Martinsen.
– Det skal veldig lite til før oljeprisen kan stikke av. Vi balanserer på en knivsegg, sier han.
Da får man enten videre trekk i oljelagrene eller så må prisen opp på et nivå der det blir så dyrt at etterspørselen faller, mener han.
Oljeprisen kan bremses
Martinsen forklarer at det i hovedsak er to ting som kan holde oljeprisen i ro eller sende den nedover:
- Det ene er at USA gir visse fritak til enkelte land som importerer olje fra Iran. Men, Trump har så langt vært knallhard. Selv Kina, som man trodde ville blåse i sanksjonene, har skiftet ut en del iranske fat i innkjøpsmiksen til sine raffinerier. Martinsen tror Kina vil la være å provosere USA mer enn nødvendig.
- For det andre er det mellomvalg i USA i starten av november. Trump har gjentatte ganger klaget over høy oljepris som har gitt amerikanske forbrukere veldig høye bensinpriser. Inn mot valget vil han naturligvis ha fornøyde amerikanske velgere. Ironisk nok har han selv delvis skyld i høy oljepris ettersom han innførte sanksjoner mot Iran.
– Flere oljehandlere har sagt at oljeprisen kan nå 100 dollar fatet i år. Tror du det er mulig?
– Det er ikke så interessant å snakke om. Alt kan skje. Oljeprisen kan gå i 150, den kan gå i 200, den kan gå i 10. Man må ha et fundamentalt syn, sier Martinsen, som tok over for Torbjørn Kjus tidligere i år.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
