Onsdag steg oljeprisen for femte dag på rad til over 40 dollar fatet, men falt brått rundt en dollar like før klokken 12 onsdag. I 15-tiden lå prisen på 39, 20 dollar. Prisene har like fullt doblet seg fra bunnpunktet i midten av april. Da så utsiktene dystre ut og få hadde sett for seg en gjeninnhenting av dette kaliberet.

Det er en måned siden analytiker Helge André Martinsen i DNB Markets slapp oljerapporten «fra intensivavdeling til full helbredelse». Der påpekte han at oljemarkedet kom til å gå fra tidenes overtilbud i april til et balansert marked i sommer og videre til undertilbud til høsten.

– Der flagget vi at prisene kunne komme opp relativt raskt. Sånn sett kan du si at fundamentale forhold pekte i riktig retning, men jeg er overrasket over at vi en måned senere har bikket over 40 dollar per fat allerede, sier Martinsen nå.

Tre drivere

Oljeanalytikeren mener prisoppgangen skyldes en kombinasjon av flere ting.

  • Innhentingen i etterspørselen har kommet ganske raskt opp fra det voldsomme fallet i april.
  • Verdens oljelagre har vokst mindre enn ventet.
  • Kuttene i oljekartellet Opec har hatt overraskende høy etterlevelse. Spesielt Russland har overrasket, ifølge Martinsen, hvor president Vladimir Putin har vært direkte involvert både i forhandlinger og allokering av kutt til selskaper lokalt.

Ifølge Bloomberg ligger kartellet nå an til å forlenge de nåværende produksjonskuttene på 9,7 millioner fat med en ekstra måned til ut juli. Etter det vil kuttene som planlagt gradvis fases ut og avsluttes i sin helhet mai 2022.

Det plutselige fallet midt på dagen onsdag kommer etter at Opec+ ikke kommer til å møtes 4. juni med mindre landene overholder kuttavtalen, ifølge Bloomberg. Møtet 10. juni skal også være avhengig av at landene løser etterlevelse av kuttene.

– Hodepine for Opec

Martinsen mener imidlertid det er et svakhetstegn ved prisoppgangen: dårlige raffinerimarginer.

– Når oljeprisen stiger og marginene blir dårligere betyr det at oljeprisrallyet til dels er kraftig drevet av begrensninger på tilbudssiden. Hadde det kun vært drevet av etterspørsel skulle det ikke presset marginene ned, sier han.

Analytikeren forklarer at Opec må holde blikket rettet mot to ting.

– De må se på etterspørselsbiten og raffinerimarginene, men også tenke på Nord-Amerika hvor det har vært stengt ned mye produksjon på grunn av lave oljepriser. Nå er prisen kommet så høyt at de begynner å skru på produksjonen igjen. Jeg tror Opec er fullstendig klar over den problemstillingen. De er avhengig av et visst oljeprisnivå selv, så det er en hodepine for Opec som nå prøver å finjustere et oljemarked, sier han.

DNB Markets anslår at oljeetterspørselen vil være tilbake på rundt 100 millioner fat per dag i 2022, samtidig som man har mistet mye produksjonskapasitet som følge av de lave prisene.

– Vi ser en mulighet for at pendelen kan svinge andre veien, og vi kan ende opp med et ubehagelig stramt oljemarked, sier Martinsen.

Carnegie øker estimatene

I en analyse onsdag skriver oljeanalytiker Oddvar Bjørgan i Carnegie at de har økt sitt kortsiktige oljeprisestimat (brent blend) til 30 dollar fatet i andre kvartal, fra tidligere 23 dollar fatet.

I tredje og fjerde kvartal anslår analytikeren priser på henholdsvis 35 og 40 dollar fatet, opp fra tidligere 27 og 35 dollar fatet. Estimatene på 46 dollar fatet i 2021 ligger fast.

«Hovedårsaken for vår negative syn var frykt for at oljeprisene ville kollapse på kort sikt som følge av at industrien potensielt ville gå tom for lagringskapasitet, men det ser ikke ut til å skje nå», skriver Bjørgan.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.