Den amerikanske storbanken Morgan Stanley kutter oljeprisanslagene sine med ti dollar for resten av året. Nå ser prognosene slik ut. Tidligere anslag i parentes:

  • Andre kvartal 65 dollar (75 dollar).
  • Tredje kvartal 67,5 dollar (77,5 dollar).
  • Fjerde kvartal 67,5 dollar (77,5 dollar).

For hele neste år ser banken en oljepris på 65 dollar.

– Svært uvanlig

Forrige uke fikk nok de fleste oljetradere og analytikere en real hakeslepp da oljeprisen brått falt 12 prosent i løpet av bare tre handelsdager. Prisen på et fat nordsjøolje stupte fra rundt 70 dollar fatet ned mot 60 dollar.

Ifølge Morgan Stanleys råvarestrateger Martijn Rats og Amy Sergeant har dette kun skjedd 48 ganger de siste 35 årene. Over halvparten av disse har skjedd under resesjoner. Mesteparten av de resterende fallene skjedde under oljekrisen i 1986 da tilbudet var skyhøyt.

– Utover disse store avvikene, er så skarpe nedsalg svært uvanlig, slår strategene fast i en fersk analyse.

Faktisk har det kun skjedd seks ganger under normale forhold, mener de. Den siste av disse var i 2004, så selv ikke under oljekrisen i 2014/2015 har man sett så brutale fall, ifølge strategene.

Rats og Sergeant har dykket inn i talldataene sine hvor de bestemt mener at utviklingen i oljetilbudet verden over har samsvart ganske godt med prognosene. Derfor mener de det må være forandringer i verdens oljeetterspørsel som står bak det bratte fallet.

– Med tanke på de siste dataene, både spesifikt i oljemarkedet, men også makroøkonomisk, virker dette mer og mer sannsynlig, skriver de.

Tallene viser ingen vekst

Morgan Stanley har fått inn data for oljeetterspørsel fra åtte land i forkant av Det internasjonale energibyråets (IEA) månedsrapport. De åtte landene er USA, Kina, India, Brasil, Japan, Sør-Korea, Australia og Thailand. Sammen står de for 48 prosent av den globale oljeetterspørselen.

I mars og april viser foreløpige tall ingen vekst i oljeetterspørsel for de åtte landene, ifølge Morgan Stanley.

Banken mener den pågående handelskrigen mellom USA og Kina står bak en del av den svekkende etterspørselen.

– På toppen av dette har marginene til raffineriene og «crack spread» (forskjellen på oljeprisen og prisen på oljeprodukter, red.anm.) falt i det siste, selv når oljeprisen falt bratt. Denne kombinasjonen signaliserer ofte en svekkelse i etterspørselen. Til slutt, vil en svakere etterspørsel samsvare med den brede økonomiske oppbremsingen som er reflektert i en rekke indikatorer som invertering av rentekurven, svakere PMI og svekket global handel, skriver strategene.

Nedjusterer etterspørselsveksten

Storbanken har også nedjustert prognosene for hvor mye den mener global oljeetterspørsel vil vokse fremover. Vekstprognosene nedjusteres nå fra 1,2 millioner fat om dagen til 1,0 millioner fat om dagen.

Til sammenligning la IEA i sin siste månedsrapport til grunn en etterspørselsvekst på 1,3 millioner fat per dag fra 2018 til 2019.

– Med svakere anslag for oljeetterspørsel virker vårt syn om en oljepris i den øvre halvdel av 70 dollar fatet vanskelig å opprettholde, skriver Rats og Sergeant.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.