– Saudi-Arabia har kommet i en posisjon hvor de har full kontroll på oljemarkedet, sier Arctics oljeanalytiker Ole-Rikard Hammer.
Oljeprisen har steget kraftig de siste ukene, særlig på ryggen av forlengede produksjonskutt fra oljestormaktene Saudi-Arabia og Russland. Oljeprisen er langt forbi 90 dollar fatet og snuser på tresifrede dollarbeløp. Hammer tror prisen skal videre opp i løpet av fjerde kvartal.
Tirsdag morgen fortsetter oljeprisen oppover, og ligger på like under 95 dollar fatet.
Analytikerne peker på at markedet har et underskudd på i hvert fall to millioner fat per dag, og at denne differansen må trekkes fra oljelagrene.
– Vi har tidligere sett priser på 100 til 120 dollar på de lagernivåene vi prognostiserer vi når innen utgangen av året, sier han.
Kan gruse prisen
Etter pandemien var man lenge bekymret for hvor lang tid det ville ta før etterspørselen etter råvarer som olje tok seg opp igjen. Men oljeetterspørselen krabber i år trolig over 100 millioner fat om dagen igjen. Utviklingen har vært langt bedre enn fryktet, ifølge Hammer.
Samtidig har land utenfor oljealliansen Opec produsert mer, andre Opec-land har produsert mer og man har trukket på strategiske lagre, forklarer analytikeren.
– Saudi-Arabia er det eneste landet som sitter igjen med ledig kapasitet. De har egentlig all makten. Den kan de bruke til å «tvinge» Russland til å være på lag fordi de har vist før at hvis Russland jukser så kan Saudi øke produksjonen og gruse prisen over natten, hvilket er veldig dårlig nyheter for Russland, sier han.
Hammer tror Saudi-Arabia har et mål om å holde prisen innenfor et relativt høyt, men snevert prisintervall på mellom 90 og 110 dollar fatet. Det vil tilfredsstille hva kongedømmet trenger av inntekter samtidig som verdensøkonomien forhåpentlig tåler det. Samtidig er intervallet trangt fordi de ønsker mindre svingninger i prisen, tror Hammer.
– Jo mer volatil prisen er, jo større risikopremie er det på olje som energikilde i et langsiktig perspektiv og vil oppmuntre til konkurrerende energikilder, sier han.
En bukett av aksjer
Arctics langsiktige oljeprisanslag er på 80 dollar fatet. Dette ligger til grunn som en av hovedkomponentene når meglerhuset regner seg frem til en verdi på selskapene som opererer i sektoren. Aksjeanalytiker Daniel Stenslet synes flere av de børsnoterte aksjene har en god risiko versus belønning (risk/reward).
Risk/reward er et bransjeuttrykk som sier noe om hvor stort avkastningspotensialet er i forhold til risikoen du tar på deg.
Han ser betydelig oppside i alle de tre store olje- og gasselskapene Equinor, Aker BP og Vår Energi. Samtidig ser han rundt 50 prosent oppside i de noe mindre aktørene BW Energy og Panoro.
Det er som regel større risiko knyttet til å investere i mindre selskaper enn de helt store. Men selv når man tar hensyn til risiko, mener Stenslet fortsatt at prisforskjellen mellom de store oljeselskapene og en del av mindre oljeselskapene er større enn den hadde fortjent å være.
– Risikosiden ser mye mildere ut nå enn et par år tilbake, mange er i netto kontantposisjon, kan etter hvert betale høye utbytter og de har en helt annen klareringsbuffer til kontantstrøm break-even nivåer enn tidligere. Så skal man allokere penger mot olje er vår anbefaling å ha noe eksponering både i de større og mindre selskapene, sier han.
Av Equinor, Aker BP og Vår Energi, foretrekker Stenslet oljetunge Aker BP i det helt korte bildet (september og oktober) fordi de tror stramheten i oljemarkedet vil være mer tydelig enn i gassmarkedet. Senere på høsten, når været blir kaldere, tror de gassprisene vil kunne stige. Da holder de en knapp på Vår Energi på grunn av gasseksponeringen.
Blant de mindre selskapene trekker analytikeren frem IPC, Bluenord, Okea, Panoro og Africa Oil. For de fire første anslår Stenslet at det kun vil ta fire og et kvart år før samlet fri kontantstrøm er høyere enn dagens selskapsverdi, og at de etter det i snitt fortsatt vil ha rundt 60 prosent av reservene liggende i bakken.
Følger med på dette
Hva slags avkastning oljeaksjer gir fremover, vil som alltid henge sammen med hvordan prisene på olje og gass beveger seg.
Oljeanalytiker Hammer mener det er avgjørende å følge med på etterspørselen fremover.
– Hvis vi får høyere oljepriser på toppen av økte renter, er det en utfordring i makrobildet, sier han.
Utover det tror han geopolitikk blir viktig.
– Det er mange store land som ikke ønsker høyere oljepriser. Spesielt USA som er på vei inn i en valgkamp. EU er ikke redd for å ta politiske grep for å stabilere markedet. Kineserne har bygget opp lager de også. At man kan få politiske initiativ for å dempe prisoppgangen må man ta innover seg som en mulighet, men vi mener risikobildet er balansert, sier han.
*(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.