– Etter Opec-kutt har vi fortsatt 18 millioner fat i overtilbud. Så kan du trekke fra fem millioner fat på å bygge strategiske reserver, men da har vi fortsatt 13 millioner i overtilbud. Det er bare for mye. Norge, Brasil og andre oljeland er nødt til å kutte, sier Holte.

Et oljemarked i total ubalanse har sendt prisene i kjelleren. Selv om oljeprisen det siste døgnet har løftet seg til 22 dollar fatet, er prisen oljeselskapene får betalt bare nærmere ti dollar fatet, ifølge Holte.

– Det oljeselskapene oppnår av oljepris i dag er milevis unna det du ser på skjermen din, sier han.

For å gjenopprette balansen i markedet må produksjonen ned. Holte tror regjeringen vil komme med et produksjonskutt som varer over sommeren, og at alle produsenter må kutte med mellom fem og ti prosent.

Det tilsvarer mellom 100.000 og 200.000 fat per dag av norsk produksjon.

Beslutning i nær fremtid

– Regjeringen vil konkludere om saken i nær fremtid, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).

Olje- og energiminister Tina Bru.
Olje- og energiminister Tina Bru. (Foto: Javad Parsa)

Det er snart gått tre uker siden Bru først uttalte at departementet vil vurdere et ensidig kutt dersom en bred gruppe produsenter ble enige om å kutte produksjonen betydelig. Siden den gang har oljeprisen falt ytterligere 30 prosent.

Dersom regjeringen beslutter å kutte i produksjonen, tror Holte selskapene vil få beskjed om å ta ned produksjonen med fem til ti prosent, men at de selv kan velge hvordan det skal gjennomføres.

– Da vil de ulønnsomme feltene gå først, men så må de inn å kutte i større felt, sier han.

Venter på Aker BP

En samlet norsk olje- og gassindustri har gjennom bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass foreslått endringer i skattesystemet for å lette på presset av et oljemarked i krise. Det foreslås at oljeselskapene skal få utgiftsføre investeringer over ett år i stedet for seks år slik som nå. Dermed vil selskapene får fradrag fra investeringskostnader det året de gjøres.

– Før regjeringen kommer med noen som helst redningspakke til industrien eller før de kommer med et eventuelt produksjonskutt tror vi alle selskapene er nødt til å justere ned utbyttebetalingene sine, sier Holte i Kepler Cheuvreux.

Torsdag varslet Equinor en reduksjon i utbyttet på 67 prosent. Lundin har kuttet med 44 prosent. Én børsnotert gigant på norsk sokkel gjenstår: Utbyttemaskinen Aker BP.

– Politisk uspiselig

– Aker BP er det selskapet som kanskje vil nyte godt av skattelettelsene som kommer. Da kan de ikke stå der med fullt utbytte. Det vil være politisk uspiselig, sier Holte.

Han forklarer at Aker BP totalt har investeringer på 1,8 milliarder dollar i 2020 (nye felt, fjerning og leting). Til sammenligning har Equinor, som er ti ganger størrelsen til Aker BP, investeringer på 8,5 milliarder dollar for inneværende år etter kutt. Altså investerer Aker BP 21 prosent av nivået til Equinor.

– Hvis Aker BP skal få avskrive alle investeringer i 2020 og 2021 over ett år blir betalbar skatt for selskapet på vår oljeprisbane null i 2020–2022 før man igjen betaler noe skatt i 2023, sier han.

Analytikeren regner med at Aker BP kommer til å redusere utbytte og at staten vil effektuere eventuelle forhandlinger i skattesystemet når det er gjort.

– Som tidligere meldt vurderer styret utbyttepraksisen i lys av det markedet vi opererer i nå, sier pressetalsmann Ole Johan Faret i Aker BP.

Utbytte ikke diskutert

Aker BP har vært et av de store veksteventyrene på norsk sokkel de siste årene etter aggressive oppkjøp under oljekrisen. Faret sier deres konkrete prosjektplaner ville gitt en dobling av produksjonen innen 2025.

– Nå har vi satt alle ikke-sanksjonerte prosjekter på vent og reduserer investeringene for inneværende år med 20 prosent, sier Faret, og trekker frem Hod-prosjektet sør i Nordsjøen som var i ferd med å bli sanksjonert da uroen i markedet inntraff. Det er nå satt på vent.

– Hvis man gjennomfører dette skatteforslaget vil det gi grunnlag for å se på Hod-prosjektet på ny, sier han.

Aker BPs nåværende utbyttemål er å betale 850 millioner dollar i utbytte til aksjonærene i 2020 økende med 100 millioner dollar hvert år frem til 2023. Olje- og energiminister Tina Bru sier de ikke har diskutert utbyttebetalinger med norske oljeselskaper knyttet opp mot eventuelle tiltak for å hjelpe aktiviteten på norsk sokkel.

– Olje- og energidepartementet arbeider nå med å følge opp Stortingets vedtak knyttet til å stimulere til investeringer på norsk sokkel. I dette arbeidet har departementet ikke hatt kontakt mot rettighetshaverne om deres utbyttebetalinger, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.