Onsdag ble oljekartellet Opec+ enige om å strupe inn oljeproduksjonen med til sammen to millioner fat daglig de neste 14 månedene. Dette er det største kuttet siden det kraftige prisfallet som fulgte pandemiutbruddet i 2020.

Hensikten er å tvinge prisene opp til et nivå, der det fremstår lønnsomt å gjøre nye investeringer. Opecs beskjed til markedet var «dynamitt,» skriver Pareto-partner og energianalytiker Nadia Wiggen i en fersk analyse til meglerhusets kunder.

Tre år med minst 100 dollar

«For å konkludere, så viste møtet: Et monsterkutt fra Opec+, et proaktivt, forebyggende standpunkt som aldri er blitt inntatt av oljeprodusenter med slik iver, og et skrikende budskap om å kjøpe olje, leting og produksjon og oljeservice. Avslutningsvis ser vi ytterligere oppside fra våre oljeprisanslag for 2022 og 2023, på grunn av Opec+avtalen som løper gjennom 2023,» skriver Wiggen.

Pareto mener vi står overfor en flerårig, syklus med priser som er høye nok til å tilrettelegge for nye investeringer. Onsdag viste opec+' produksjonskutt at kartellet er dedikert til å sørge for dette.

«Det er på vei: Tre år med 100+ dollar fatet for olje,» skriver hun.

«Velstandens arroganse»

Å opprettholde investeringstakten innen olje, er nødvendig for en omstilling til fornybare energikilder, argumenterte Opec+, og viste til medlemslandenes investeringer.

Forslaget har imidlertid en mer begrenset påvirkning på tilbudet enn det kuttet på to millioner skulle tilsi. Dette er fordi flere av landene produserer mindre enn sine kvoter, noe som betyr at allerede de er i samsvar med de nye grensene.

Saudi-Arabia, med kartellets største kjøttvekt, understreket uansett at vestlige sentralbankers rente-u-sving i møte med inflasjonen, var en viktig årsak til at prisene skal presses opp.

Saudi-Arabias energiminister Abdulaziz bin Salman under Opec+-møtet i Wien. Det oljerike kongedømmet omtales som oljekartellets de facto leder.
Saudi-Arabias energiminister Abdulaziz bin Salman under Opec+-møtet i Wien. Det oljerike kongedømmet omtales som oljekartellets de facto leder. (Foto: NTB)

USA reagerte kraftig på produksjonskuttene, og antydet at kartellet har valgt side i medlemslandet Russlands krig mot Ukraina.

President Joe Biden har flere mulige mottrekk, om han vil forsøke å sabotere opec-kuttene, skriver Wiggen. Blant annet kan han beordre at en enda større del av USAs strategiske oljereserver slippes fri i markedet, eller presse gjennom en ny atomavtale med Iran, som vil åpne for eksport fra det oljerike landet.

Men: Bidens mulige grep for å få mer olje til markedet vil sannsynligvis utgjøre for lite, for sent, mener Wiggen. I tillegg risikerer presidenten å forstyrre det allerede forstyrrede markedet ytterligere.

Saudi-Arabia avviste Bidens anklager om Russland-støtte, og svarte med at vestens kritikk var drevet av «velstandens arroganse,» skriver Reuters. Vestens energiusikkerhet ble kontrastert med energifattigdommen i den tredje verden, der tilgangen til fossil energi er svak, og menneskene avhengige av å brenne tømmer og lignende.

For Opec+' medlemsland, hvorav flere er afrikanske, er vedvarende investeringer i oljesektoren vesentlig for å unnslippe denne energifattigdommen, skriver Wiggen.

Pareto har det siste året ment at en oljepris over hundre dollar fatet er nødvendig for å sikre nye investeringer i olje. Dette igjen er en forutsetning om en skal gjennomføre en storstilt overgang til nye energikilder, ettersom overgangen vil kreve energioverskudd, argumenterer Wiggen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.