Dommen fra Oslo tingrett kom torsdag, og fastslo både at statens tildelinger var i tråd med grunnlovsparagraf 112, og at saksøkerne må betale sakskostnadene til Olje- og energidepartementet på 580.000 kroner.
– Vi er uenige med denne dommen. Klimaet tåler ikke mer olje. Det er klimaforskerne krystallklare på. Den norske oljepolitikken svikter min generasjon og truer min fremtid. For oss er det klart at staten bryter Grunnloven og vår rett til sunt miljø. Tingretten legitimerer en navlebeskuende klimapolitikk som ser bort fra at klimakrisen ikke kjenner landegrenser, sier leder i Natur og Ungdom, Ingrid Skjoldvær i en pressemelding torsdag.
Staten tapte på ett punkt
Greenpeace og Natur og Ungdom gikk til sak fordi de mener tildelingen av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet i 2016, 23. konsesjonsrunde, er i strid med Grunnlovens paragraf 112. Den såkalte miljøparagrafen fastslår at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også de kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Den krever også at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette.
Oslo tingrett avviste organisasjonenes krav om at vedtaket må kjennes ugyldig og slo også fast at staten har iverksatt tiltak slik loven krever, skriver NTB. I dommen slås det fast at miljøparagrafen ikke omfatter utslipp av CO2 i utlandet fra eksportert olje og gass. Tingretten konkluderer også med at risikoen for miljøskade som følge av oljeletingen, kan karakteriseres som begrenset.
Men Greenpeace og Natur og Ungdom vant samtidig frem med sin forståelse av at Grunnlovens paragraf 112 er en rettighetsbestemmelse, slik at den setter forbud mot offentlige tiltak som innebærer risiko for negative virkninger for miljøet, med mindre det er truffet tilstrekkelige tiltak. Staten argumenterte med tyngde i retten for at bestemmelsen ikke ga et selvstendig grunnlag for å kjenne miljøfiendtlige vedtak ugyldig, slik at bestemmelsen først og fremst ville ha betydning i tolkningen av andre lovbestemmelser.
– Vi er veldig fornøyde med at tingretten har gitt 112 konkret innhold som rettighetsbestemmelse som kan sette grenser for hvor miljøskadelige vedtak staten kan gjøre. Prosessen har bidratt til en bevisstgjøring og fylt miljøparagrafen med konkret innhold, uttaler leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen.
«Ikke egnet» for domstolene
Tingretten påpeker avslutningsvis i dommen at miljøorganisasjonene har reist flere problemstillinger som ligger utenfor hva som kan prøves av domstolene, som at Norge gjør for lite for å oppnå utslippsmål Norge har forpliktet seg til.
«Saken gjelder gyldigheten av vedtaket om tildelinger i 23. konsesjonsrunde, ikke avgjørelsen om åpning av Barentshavet sørøst, Barentshavet sør eller norsk miljø- og klimapolitikk generelt. Hvorvidt Norge gjør nok på miljø- og klimaområdet og om det var fornuftig å åpne felter så langt nord og øst, er spørsmål som beror på sammensatte vurderinger som bedre vurderes gjennom politiske prosesser som domstolene ikke er egnet til å overprøve», skriver tingretten. (Vilkår)