Etter at fregatten KNM «Helge Ingstad» kolliderte med tankskipet «Sola TS» ved Sture-terminalen klokken fire torsdag morgen, ble hele den viktige råoljeterminalen og naboanlegget Kollsnes stengt ned.

Det førte til at viktige olje- og gassfelter som Oseberg, Grane, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Troll A måtte stenge ned produksjonen. Nær en tidel av norsk petroleumsproduksjon ble satt ut av spill. Først utpå ettermiddagen sendte terminaloperatør Equinor ut en melding om at anleggene gradvis skulle starte opp igjen.

– Vi tar den tiden vi trenger. Det tar en viss tid, sier Equinor-talskvinne Elin Isaksen.

Oljekonsulent Per Magnus Nysveen i Rystad Energy anslo tidligere på dagen at produksjonskapasitet tilsvarende 365.000 fat om dagen var satt ut av spill, og at nedstengningen ville ha effekt i fem til syv dager før produksjonen var tilbake for fullt.

Tapene blir store. 365.000 fat tilsvarer olje for 210 millioner kroner, og oljeselskapene får egentlig ikke igjen de tapte volumene før i halen av produksjonen, om flere år.

Kaldt vann i blodet

Flere peker på fregatten som sannsynlig skyldig part i kollisjonen. KNM «Helge Ingstad» var på vei sørover til sin hjemmehavn fra en Nato-øvelse da den ble truffet på styrbord side av tankskipet «Sola TS» like ved Sture-terminalen i Øygarden

Fregatten KNM «Helge Ingstad» ble torsdag morgen evakuert og sto i fare for å synke etter en kollisjon med en tankbåt ved Stureterminalen i Øygarden.
Fregatten KNM «Helge Ingstad» ble torsdag morgen evakuert og sto i fare for å synke etter en kollisjon med en tankbåt ved Stureterminalen i Øygarden. (Foto: Marit Hommedal/NTB Scanpix)

– Lastebåten kom ut fra land på styrbord side. Det er ingen tvil om at fregatten hadde vikeplikt, opplyste Jacob Børresen, pensjonert flaggkommandør til Bergens Tidende.

Fregatten skal heller ikke ha meldt inn sin posisjon slik at den var mulig å følge i sivil trafikkovervåkning, og den er i tillegg designet for å være vanskelig å oppdage med vanlig radar.

Likevel kan oljeselskaper og tankrederen få problemer med å få særlig mye i erstatning fra fregattrederen, den norske stat.

– Skyldansvar i sjøloven bygger på internasjonale konvensjoner. Sjøloven er bygget på avtaler mellom land fra 1910, og i mange ting reflekterer den ikke alminnelig erstatningsrett, sier professor Erik Røsæg ved Nordisk institutt for sjørett ved Universitetet i Oslo.

– Det er ikke plass til «ansvar uten skyld», sier han.

Begrenset ansvar

Det innebærer at en skadelidt må bevise at skadevolderen er skyldig ved uaktsomhet eller overlegg for å kunne får erstatning etter for eksempel en skipskollisjon. Dette beviskravet mener professoren riktignok kan være overkommelig.

– Når to skip kolliderer, er det ikke sjelden noen har utvist skyld, sier Røsæg.

Det er likevel enda et forhold som begrenser en skipseiers ansvar, nemlig en såkalt begrensningsbeløp satt ut fra skipets bruttotonn i sjølovens paragraf 155. Dette er det maksimale erstatningsansvaret med mindre rederen har utvist særdeles grov uaktsomhet.

Det var tankskipet «Sola TS» som kolliderte med den norske fregatten «KNM Helge Ingstad».
Det var tankskipet «Sola TS» som kolliderte med den norske fregatten «KNM Helge Ingstad». (Foto: Jan Kåre Ness/NTB Scanpix)

– For tankskipet «Sola TS»er dette begrensningsbeløpet på 46 millioner dollar, for taubåten «Tenax» er begrensningsbeløpet på to millioner dollar, sier Røsæg.

Akkurat hva begrensningsbeløpet knyttet til fregatten KNM «Helge Ingstad» er, er vanskeligere å beregne, ettersom skipsopplysninger som bruttotonn ikke er offentlig tilgjengelig på nett. Dette er likevel et adskillig mindre skip enn tankskipet, med omtrent halve lengden.

– Så da snakker vi kanskje om maksimalt 10–20 millioner dollar i erstatningsansvar?

– Kanskje, sier Røsæg.

Hvis oljeselskapene ønsker å kreve erstatning for tapt oljeproduksjon, kan det bli en tung vei å gå, tror han.

– Det er grenser for hvor langt ut i ansvarskjeden man går, sier han.

Han viser til den såkalte flymanøverdommen fra Høyesterett. Den omhandler et jagerfly under en Nato-øvelse som kuttet en kraftledning, med den følge at et fiskeoppdrettsanlegg fikk trøbbel med vanntilførselen. Høyesterett kom til at eierne av fiskeoppdrettsanlegget selv måtte bære tapet.

– Hvis en først driver oljevirksomhet, kan en ikke gjøre seg avhengig av at det ikke skjer en ulykke ved Sture-terminalen, sier Røsæg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

DNs kommentator: –Derfor er akkurat dette krigsskipet så viktig for Norges forsvarsevne
01:00
Publisert: