Oljeselskapene har nytt godt av noen midlertidige, gunstige skatteregler som ble vedtatt under koronakrisen – samtidig som prisen olje og gass har skutt i været det siste året.
Nå foreslår regjeringen å gjøre endringer i disse reglene ved å redusere friinntektssatsen fra 17,69 til 12,4 prosent. Endringen vil tre i kraft med utgifter som er pådratt fra og med 1. januar 2023.
– Mange av investeringsprosjektene som omfattes av reglene, er blitt modnet frem etter at de midlertidige reglene ble vedtatt. Hensynet til nøytrale skatteregler må derfor veies opp mot hensynet til forutsigbarhet. Alle lønnsomme investeringer før særskatt vil forbli lønnsomme etter skatt også med regjeringens forslag, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i en pressemelding og legger til:
– Regjeringen mener forslaget utgjør et rimelig balansepunkt. Vi anerkjenner at investeringsbeslutninger er tatt med utgangspunkt i de midlertidige reglene, samtidig som vi tilpasser reglene til at lønnsomhetsbildet nå, er et helt annet enn da reglene ble innført.
Regjeringen anslår at skatteinntektene vil øke med to milliarder kroner i 2023 som følge av forslaget. Summert over årene de midlertidige reglene vil gjelde, anslås statens inntekter å øke med 11 milliarder kroner.
Regjeringen skriver at de ekstra inntektene vil bli overført Oljefondet og øker derfor ikke handlingsrommet i statsbudsjettet for 2023.
11 milliarder
I pressemeldingen skriver regjeringen at de anslår at statens inntekter vil øke med 11 milliarder kroner i årene de midlertidige reglene for oljenæringen vil gjelde. Det er samme sum Finansdepartementet anslo at de midlertidige reglene ville koste staten i tapte skatteinntekter.
Samtidig har oljeselskapene et mye høyere avkastningskrav, som gjør oljeskattepakken fortsatt gunstig for selskapene.
Men effekten blir naturligvis negativ likevel.
I et rykende ferskt notat til kunder torsdag morgen skriver Carnegie-analytiker Oddvar Bjørgan at Kjell Inge Røkkes oljeselskap Aker vil bli rammet mest, enkelt og greit fordi det er selskapet som har planlagt å levere inn flest utbyggingsplaner innen slutten av året og fristen for skattepakken.
Bjørgan beregner en effekt på omtrent 1,5 kroner per aksje i lavere fri kontantstrøm i 2023, og seks kroner lavere over de neste fem årene, hvilket tilsvarer fire milliarder kroner i alt.
Når det gjelder de to andre største selskapene på sokkelen, Equinor og Vår Energi, mener Bjørgan effekten vil være liten.
Aker BP stiger en prosent fra start på Oslo Børs. Selskapet har ikke noen kommentar foreløpig.
– Vi vil gjøre en grundig vurdering av regjeringens foreslåtte endringer og konsekvensene av disse, sier talsmann Ole-Johan Faret.
Equinor viser til interesseorganisasjonen Offshore Norge, som ikke hadde noen kommentar umiddelbart.
DNs regnestykker
DN har tidligere skrevet om oljeskattepakken som har ført til en betydelig skattelettelse for oljeselskapene, og beregnet hvor mye Aker BPs største eier, Kjell Inge Røkke, vil få i indirekte skattelette som følge av de midlertidige oljeskattereglene gjennom sitt eierskap i industrigiganten Aker.
DNs anslag viser at Røkkes del av skattelettelsen vil bli på rundt to milliarder norske kroner, som gjør han til den enkeltpersonen i Norge som vil få den største andelen av skatteletten til oljenæringen.
Røkke er ikke enig i DNs fremstilling.
– Det er direkte feil å si at jeg har fått en skattefri gave fra stortingsflertallet. Basert på DNs fremstilling, logikk og regnestykke, blir sannheten at det er jeg som gir det norske folk og fellesskapet en gavepakke, skrev Røkke i et svar til beregningene.
Kritikk
Oljeskattepakken og konsekvensene av den har vært gjenstand for skarp kritikk fra en rekke økonomer. Flere har særlig advart om at den ville føre til investeringer i ulønnsomme prosjekter, samt bremse den grønne omstillingen.
– Den var en gavepakke til næringen, og feil på alle måter. Den favoriserte en næring fremfor andre og fra et klimaperspektiv var den ekstra ille idet den vil trenere grønn omstilling. Når man da gir den typen gavepakken er det selvsagt at den kommer de aktuelle selskapene til gode, og når den kommer selskapene til gode, kommer den åpenbart eierne til gode, har økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe uttalt.
Hun får støtte av økonomiprofessor Ola Grytten ved NHH:
– Den ble til i et kortsiktig perspektiv og ble opprettholdt altfor lenge. Oljenæringen er vant til store svingninger og skal tåle det. Men politikerne ga etter for press om kortsiktig økt aktivitet i sektoren, som var ned inn i stor bølgedal, sier han.
Professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Petter Osmundsen, mener beslutningen om å gi oljeselskapene utsatt og redusert skatt skjedde som følge av den ekstreme situasjonen næringen var inne i på tidspunktet pakken ble til, og mener det var et klokt, motsyklisk grep.
– Jeg støtter de som sier at dette blir veldig bra for Norge, sier han til DN.
– Vi har fått til noe motsyklisk. Selskapene har bestilt stål, fabrikasjonskapasitet og rigg, og kommer tidlig i køen. Og de kommer tidligere med volumer på et tidspunkt der vi vil tro at det blir høye priser – selv om vi ikke vet det sikkert.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.