Stemningen er oppløftet blant næringslivsfolkene som strømmer ut av Stavanger konserthus etter at byens sparebank SR-Bank har lagt frem sitt ferskeste konjunkturbarometer. Ingen regioner i Norge ble hardere rammet av oljekrisen som slo til i 2014. Nå er pessimisme snudd til fremtidstro.
Blant 600 utspurte bedrifter i Rogaland, Hordaland og Agder-fylkene, venter 60 prosent vekst i 2018. Bedrifter med betydelig oljerelatert omsetning er de mest optimistiske. To tredjedeler av disse bedriftene planlegger å ansette folk i år.
Inntrykket bekreftes i foajeen i konserthuset. Fire av fem ledere Dagens Næringsliv snakker med i foajeen, vil rekruttere folk i 2018.
Overrasket
Den registrerte arbeidsledigheten i Rogaland har allerede falt fra 4,5 prosent til 3,1 prosent på ett år, mens nedgangen i Hordaland er fra 3,4 til 2,7 prosent og i Vest-Agder fra 3,3 til 2,6 prosent. SR-Bank anslår nå at det kan bli skapt 10.000 nye jobber i regionen i 2018, hvorav kanskje en tredjedel er direkte oljerelaterte.
På landsbasis kan det kanskje være snakk om rundt 7000 nye oljejobber i 2018.
Til sammenligning forsvant rundt 50.000 oljejobber i oljekrisen.
– Jeg er litt overrasket over at det er så positive holdninger, sier olje- og energiminister Terje Søviknes til DN.
Han innledet onsdag sitt arbeidsår på scenen i Stavanger sammen med bankfolkene. Søviknes frykter at problemet etter hvert blir å få tak i kompetente folk.
– Noen har gått ut av bransjen og fått jobb i andre sektorer, og vil kanskje ikke tilbake igjen, og vi har hatt en mye lavere søknad til en del sentrale petroleumsfag gjennom disse årene, sier han.
Det hjelper ikke at oljebransjen har en nokså høy gjennomsnittsalder. Mange erfarne ingeniører fra de store etterkrigskullene skal snart pensjonere seg. Derfor gjentar statsråden ved enhver anledning at norsk oljebransje har strålende fremtidsutsikter også i klimavennlige utviklingsscenarioer. Han vil ha unge folk inn.
– Du har en naturlig avgang, og skal denne bransjen fortsette å være verdensledende, så må vi ha de største talentene inn. I et mellomlangt perspektiv er det den største bekymringen min, at unge med talent ikke velger olje- og gassbransjen fordi man er blitt for usikker basert på de to-tre årene vi har hatt, sier Søviknes.
Nytt press
Lavere arbeidsledighet og hardere kamp om kompetente folk er ikke bare godt nytt for en oljebransje som har jobbet intenst med å få kostnadene ned gjennom oljekrisen. NAV-direktør i Rogaland Truls Nordahl er blant dem som advarer om presstendenser i arbeidsmarkedet.
– Vi nærmer oss et nivå der det er mangel på arbeidskraft. Når ledigheten kommer ned i rundt tre prosent begynner vi å slåss om arbeidskraften. Hva gjør vi da? spør Nordahl fra scenen i konserthuset.
Søviknes håper oljebransjen unngår å havne i en ny lønns- og kostnadsspiral.
– Jeg håper inderlig at bransjen har lært. Men vi vet historien. Det er en syklisk bransje alltid. Det har gått i bølgedaler tidligere. Men mitt inntrykk, når jeg snakker med oljeselskaper og leverandørselskaper, er at man har innsett at skal vi være konkurransedyktige, må vi tåle svingninger i fortsettelsen og høyst sannsynlig lavere oljepriser enn det vi hadde. Vi må gjøre kostnadsreduksjonene varige, sier han.
Andre jobber skapes
Sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank lar seg også overraske over at så mange oljejobber nå kommer tilbake. Banken har gjennomført sine konjunkturundersøkelser tre ganger årlig siden oljekrisen, og aldri registrert lignende stemning som nå. Grunnen er for så vidt enkel. Kostnadskuttene har gjort at pengene strømmer inn igjen nå som oljeprisen har krabbet opp i 66 dollar fatet igjen.
– Statoil tjener mer penger på 60 dollar fatet nå enn Statoil gjorde på 110 dollar fatet før krisen, sier Knudsen.
Knudsen mener likevel at mange av jobbene som nå kommer tilbake i oljerelatert industri, ikke nødvendigvis er de samme jobbene som forsvant. Han peker på at mange av selskapene har dreid omsetningen både mot nye virksomhetsområder som fornybar og mot eksport. Oljerelaterte bedrifter er blitt mer diversifiserte gjennom oljekrisen, og det gir håp om et mer robust arbeidsmarked fremover.
Han mener lite tyder på ny lønnsfest i oljebransjen med det første. Minnet om oljeprishalveringen i 2014 henger for hardt i. Han mener tilstandene under oljeboomen var eksepsjonelle. Oljebransjen har knapt opplevd en lengre sammenhengende opptur.
– Fra 2003–2014 hadde man en sammenhengende oppgang på 300 prosent i oljebransjen, sier Knudsen.
– Så bratt og langvarig oppgang har en ikke hatt før. Det er lite sannsynlig den banen kommer igjen.
Skal du og din bedrift ansette i år?
Anna Mari Priesner
Finansdirektør Well Innovation
- Det har vi planlagt med i budsjettene i år. Vi er et lite teknologiselskap med 18 ansatte. Vi har tenkt å ansette to til tre.
Har dere nedbemannet under krisen?
- Ja, vi har konsolidert litt og solgt ut litt og spesialisert oss mer innen utvikling.
Anita Brekke
Gründer av AB Design og arkitektur
- Jeg har startet mitt eget selskap i dag. Jeg skal ansette meg selv først. Nei, jeg skal ikke ansette flere nå, men fremtiden vet jeg ikke noe om.
Evy Eftestøl
Partner og fagleder for arkitekt og design i Arkitektkontoret Stav
- Vi har en som begynner i februar og muligens en til to til. Vi er fem fra før. Vi har stor etterspørsel og stor ordrereserve. Vi prøver å komme mer inn på det offentlige, og da trenger vi flere ansatte.
Kirsten Madland
Daglig leder i Apropos Reklamebyrå
- Vi kommer til å ansette en til to i 2018. Vi er totalt seks fra før. Vi er optimistiske og har fått en del nye gode kunder. Kundene våre får økt aktivitet.
Ørjan Gjerde
Administrerende direktør i DNO Norge
- Vi holder på å ansette fem nå. Planen er å øke med fem til senere i året. Vi er 20 ved inngangen til året så prosentvis er det en god vekst.
Egil Bue
Finansdirektør Stangeland Gruppen
- Første målsetting er å holde nivået og stabilisere oss.
- Det er ikke planlagt for økning?
- Nei. Vi ligger rundt 1,7 milliarder kroner i omsetning, og hvis vi klarer holde oss der, er vi fornøyde med det.(Vilkår)