Petroleumsskattesystemet har mange særegenheter. Blant dem er den er retten til kontantrefusjon ved opphør av virksomhet. Nå fremgår det av skattelisten for petroleumsselskaper at Aker BP får inn hele 13 milliarder kroner over 2017-ligningen etter oppkjøpet av nå nedlagte Hess Norge. Skatteetaten forklarer systemet i en pressemelding mandag:

«Hvis et selskap med virksomhet på den norske sokkelen velger å avslutte virksomheten, kan selskapet kreve å få utbetalt skatteverdien av udekket underskudd og ubenyttet friinntekt knyttet til virksomheten. For 2017 har åtte selskaper krevd slik utbetaling på til sammen 13,9 milliarder kroner.»

I vanlig landbasert næringsliv er det slik at fremførbare underskudd i oppkjøpte bedrifter ikke utbetales umiddelbart, men under flere betingelser kan føres mot påfølgende overskudd slik at skatteregningen begrenses.

Blant de andre selskapene som har fått slik refusjon for 2017, er de fallerte oljeselskapene Tellus med 369 millioner kroner, Fortis med 103 millioner kroner og North med 233 millioner kroner.

Nullsumspill

Aker BP-talsmann Ole Johan Faret legger vekt på at skattebalansen var godt kommunisert i pressemeldingen da Aker BP offentliggjorde oppkjøpet 24. oktober 2017. Da het det at Aker BP betalte to milliarder dollar kontant for Hess Norge, noe som inkluderte et fremførbart underskudd med en verdi på 1,5 milliarder dollar. I praksis har derfor oljeselskapet bare lagt ut for det forventede refusjonsbeløpet, noe en nå får tilbakebetalt.

– En får det nå tilbake fra myndighetene, sier Faret.

– Det handler om Valhall. Det var et svært prosjekt på en plattform som kostet mer enn planlagt. Produksjonen kom i gang senere enn tenkt, og inntektene datt mer enn lagt til grunn på grunn av oljeprisen. På det tidspunktet hadde en investert tungt, men ikke fått inntektene trukket fra på skatten, sier Faret, som betegner saken som et nullsumspill fra statens side.

Oljeselskapet Aker BP betalte til sammenligning 1,9 milliarder kroner i skatt på sine ordinære oljeinntekter i fjor, men ifølge Faret ligger dette an til å øke til rundt 7,5 milliarder kroner i år på grunn av vesentlig større virksomhet og høyere oljepris.

Den desidert største skattebetaleren på norsk sokkel i fjor var for øvrig Equinor med 53 milliarder kroner. Den samlede petroleumsskatten på norsk sokkel utgjorde 96 milliarder kroner for 2017.

Omdiskuterte ordninger

I tillegg til opphørsrefusjonsordningen, finnes det også en refusjonsordning for letekostnader på norsk sokkel. For 2017 betalte skattemyndighetene samlet ut 3,3 milliarder kroner i slik leterefusjon fordelt på 28 selskaper, ifølge pressemeldingen mandag. Dette er en nedgang på 4,4 milliarder kroner fra 2016. Hensikten med begge ordningene har vært å redusere risikoen for nye aktører på norsk sokkel. Antall aktører har da også steget betydelig siden ordningene ble innført.

Flere politiske partier har i de senere år ment at ordningene er for gunstige for oljeselskapene. Toneangivende politikere i både Venstre og KrF har tatt til orde for en gjennomgang av systemet, særlig før partiene havnet i de pågående regjeringsdiskusjonene.

Miljøstiftelsen Bellona har gått enda lenger, og bedt det europeiske overvåkningsorganet Esa vurdere om refusjonsordningene innebærer ulovlig statsstøtte, en sak Esa ser på nå.

– Dette er nok et eksempel som viser at behovet for å gå gjennom oljeskattesystemet på nytt, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge om opphørsrefusjonen betalt til Aker BP. Han mener det er rart at en refusjon ment for å stimulere små selskaper til slutt ender i lommene på et stort og kapitalsterkt selskap.

Professor i petroleumsøkonomi Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger mener det er lite å utsette på opphørsrefusjonsordningen.

– Det er en ordning som sikrer nøytralitet i investeringsbeslutningene og i tillegg gir likviditet i annenhåndsmarkedet som sikrer at ressursene blir utnyttet best mulig, sier Osmundsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

DNs politiske julekalender | Luke 3: Julefylla har skylda
Da George Washington vant juleslaget i Trenton
01:33
Publisert: