"Lagmannsretten har kommet til at anken må forkastes. Tingrettens dom, der staten ble frifunnet, blir dermed stående", heter det i domsslutningen fra Borgarting fredag.

En av de fire saksøkerne, Njord Gas Infrastructure, sendte fredag morgen ut en børsmelding der selskapet slo fast at saksøkerne har ankefrist til 16. september.

"Njord vil gjøre en annonsering når denne beslutningen har blitt tatt", heter det i meldingen.

Njord, Solveig Gas Norway AS, Silex Gas Norway AS og Infragas Norge AS tapte også i første runde i Oslo Tingrett 25. september 2015. Bak disse selskapene står internasjonale finansgiganter som blant annet UBS, Allianz og Abu Dhabis oljefond.

Staten endret tariffene

Det som utløste saken var at staten i juni 2013 vedtok å endre den fremtidige tariffen for det norske gassrørmonopolet Gassled. De myndighetsfastsatte tariffene bestemmer hvor mye oljeselskapene må betale til røreierne for å frakte gass gjennom rørene fra norsk sokkel til kontinentet. To år tidligere hadde investorene kjøpt rundt 44 prosent av andelene i Gassled, og mente at de ikke hadde fått vite at staten uten videre kunne endre den fremtidige tariffen. Tidligere var det omfattende norske gasseksportsystemet eid av oljeselskapene selv, men utenlandske infrastrukturinvestorer kom inn da reglene ble liberalisert.

Saksøkerne har tidligere hevdet at tariffene ble senket så mye at de urettmessig ville gå glipp av 34 milliarder kroner i perioden 2016 til 2028.

Saksøkerne mente at vedtaket var ugyldig på fire grunnlag: Bindende avtale, manglende hjemmel, i strid med grunnlovens paragraf 97 om tilbakevirkende kraft og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Subsidiært krevde de erstatning for sitt inntektstap. Alle krav ble avvist av staten som mente at investorene hadde fått sin garanterte gevinst. Staten anslo også tapet langt lavere enn saksøkerne, til 6,5 milliarder kroner.

Kunne vært klarere

Selv om staten får medhold, retter dommen en viss kritikk mot myndighetene for ikke å ha etablert klarere kjøreregler for Gassled. Gassled ble etablert som et nasjonalt rørmonopol i 2001 for å avløse den tidligere ordningen med en rekke ulike interessentskap bak forskjellige eksportrør. Lisensperioden for hele Gassled-systemet ble satt frem til 2028. Hensikten med samordningen var å bedre utnyttelsen av systemet og sikre god tredjepartsadgang i rørene. Samtidig skulle tariffene være myndighetsregulerte. Det overordnede prinsippet var at ekstraordinær avkastning ikke skulle hentes ut av eierne av infrastrukturen, men av felteierne. I flere brev fra departementet før opprettelsen av Gassco ble et naturlig realavkastningsnivå for røreierne satt til syv prosent før skatt.

"Slik lagmannsretten ser det, var det ikke enighet mellom de involverte selskapene ved etableringen av Gassled om at tariffene skulle bestå uendret ut lisensperioden. Departementet kan uansett ikke anses å ha gitt sin tilslutning til dette. Etableringen av Gassled innebærer derfor ingen skranker for departementets adgang til å endre tariffene", skriver Borgarting lagmannsrett i dommen, men legger til:

"Lagmannsretten har funnet grunn til å rette en viss kritikk mot myndighetene for at det ikke på et tidlig tidspunkt ble gjort klart hva som var grunnlaget for beregningen av avkastningen i Gassled, og for at det ikke ble etablert et system for registrering og publisering av hvilken avkastning som til enhver tid var oppnådd. Det gjorde det vanskelig for eierne og ikke minst for utenforstående å forutse når en tariffendring eventuelt kunne skje".

Utfallet er nær identisk med utfallet i forrige rettsrunde.

Etter syv uker i retten på forsommeren 2015, ga Oslo tingrett den høsten staten fullt medhold i at det ikke var noe som hindret staten i å endre tariffen.(Vilkår)