Optimismen var på topp i daværende Statoil etter at selskapet gjorde en rekke store gassfunn utenfor kysten av Tanzania i 2012 og 2013. Så begynte problemene.
Forhandlingene med myndighetene om betingelsene for en utbygging kjørte seg fast. Oljekrisen etter priskollapsen i 2014 sendte også oljeselskapenes investeringslyst til bunns, og svake gasspriser hjalp heller ikke.
Nå er det ny fart i saken. President John Magufuli har etter et møte med utviklingsminister Nikolai Astrup onsdag sist uke gitt klarsignal til at Equinor kan forhandle alene med myndighetene om betingelsene for et gasseksportanlegg i landet. Det melder den engelskspråklige Tanzania-avisen The Citizen i et førstesideoppslag mandag.
250 milliarder
Myndighetene har tidligere ønsket en koordinert utbygging mellom leteblokk nummer to, som Equinor styrer, og blokkene én og fire, som Shell styrer.
Det har tidligere vært anslått at en slik gigantutbygging kan koste hele 30 milliarder dollar, eller over 250 milliarder kroner.
Ifølge The Citizen har en slik samordnet utbygging vist seg vanskelig blant annet fordi det ligger ulike såkalte produksjonsdelingsavtaler til grunn for de forskjellige blokkene. I tillegg skal oljeselskapene ha hatt ulikt syn på en eventuell avtale med myndighetene om eksportanlegget.
Torgrim Reitan, sjef for den internasjonale virksomheten i Equinor, ser lysere på saken etter de siste signalene fra myndighetene.
– I Tanzania er det store gassfunn som er gjort i blokk to. Det er ni funn som er gjort av gass. Det er store gassressurser som er store nok til å bygge ut. Shell har blokk en og fire, og ved å kombinere disse to er det åpenbart nok til en betydelig utbygging. Vi ønsker å få det til. Men så har ting tatt lengre tid. Det vi ønsker er å forhandle frem en host government agreement, en fiskal rammeavtale, om dette. Det er positive signaler om at vi snart kan begynne med forhandlingene, sier Reitan.
Oljeselskapet Exxon, som er Equinors eneste partner i blokk to, har lagt sin andel på 35 prosent ut for salg, men dette hindrer ikke Equinors forhandlinger, mener Reitan.
– Dette er veldig store gassressurser. Og lønnsomheten er veldig avgjørende av «host government agreement». Det er det første som må skje.
– Når håper du å komme i gang?
– Det er for tidlig å si. Vi er opptatt av gode forhandlinger, sier han.
Avgrensningsproblem
DN har tidligere skrevet at diskusjonen i Tanzania blant annet har handlet om hvordan avgrensningen mellom landbeskatning og offshorebeskatning skal være.
Offshorebeskatningen er i utgangspunktet avtalt i produksjonsdelingsavtalene, men det er ikke åpenbart hvilken skattesats en lng-fabrikk på land skal betale, ei heller hvor mye av verdiskapingen som kan tas ut der.
Beskatningen offshore ble satt fast i letelisensene, og er typisk høyere enn selskapsbeskatningen på land. I tillegg har det vært diskusjoner rundt hvor mye rørgass til nasjonal bruk Tanzania kan ta ut.
Aksjeanalytikerne er avventende til selskapets en gang så hete Tanzania-planer.
– Det er lenge siden det har vært et tema i forbindelse med kvartalspresentasjonene, sier Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets.
Aksjeanalytiker John Olaisen i ABG Sundal Collier bemerker at gassmarkedet ser langt bedre ut nå enn det gjorde, men at skattebetingelsene er helt avgjørende for prosjektet.
– Å gå alene er risky. Jeg skulle gjerne hatt med Shell eller Exxon som garantist. Equinor har blandet renommé internasjonalt for å gå alene, sier Olaisen.
Equinor har tidligere bare bygget ut et lignende gasseksportanlegg én gang, nemlig Snøhvit-anlegget ved Hammerfest. Utbyggingen ble nær dobbelt så dyr som planlagt. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
