Kraftige kutt i investeringsbudsjetter og kostnadsnivå gjennom oljekrisen gir nå full uttelling for oljeselskapene i et overraskende sterkt oljemarked.

En oppstilling fra Sparebank 1 Markets viser at en må helt tilbake til 2011 for å finne en like stor fri kontantstrøm som de ti store børsnoterte vestlige oljeselskapene opplevde i 2017. Oljeselskapene fikk altså inn like mye penger i kassen med en snitt oljepris på 53 dollar fatet i 2017, som det de klart med en snittoljepris på 111 dollar fatet i 2011.

I år kan alle rekorder ryke dersom oljeprisen holder seg der den lå tirsdag, på 68 dollar fatet.

Heftig

Aksjeanalytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets utelukker ikke at 2018 kan bli langt bedre enn konsensusanslagene fra analytikerne tyder på. I oppstillingen han har laget, ventes det rundt 30 prosent oppgang i kontantstrømmen for de ti store oljeselskapene i år. Men det er basert på forventninger om en oljepris på bare 50 dollar fatet i 2018. For øyeblikket er oljeprisen altså en tredjedel over gjetningene.

– Oljeselskapene opplever kombinasjonen av lave investeringsbudsjetter og en høy oljepris, sier Sveen-Nilsen.

Han tror festen kan vare en stund.

– Kostnadene mye mer «sticky» enn inntektene. Det er fordelen for oljeselskapene, sier Sveen-Nilsen.

Kronefest

For Statoil og oljeselskaper med store kostnader i norske kroner, hjelper det også at kronen fortsatt er svært lav mot dollaren sammenlignet med situasjonen under oljeboomen. Oljeprisen målt i kroner nærmer seg nemlig gamle høyder. 550 kroner per fat, som oljeprisen lå på tirsdag, er for eksempel på nivå med den langsiktige oljeprisen som ble lagt til grunn i regjeringens perspektivmelding i 2013, midt under den villeste oljeboomen.

Den gang var riktignok oljeprisforutsetningen i dollar rett under 90, men dollarkursen sto i seks kroner.

Sveen-Nilsen mener kroneeffekten er høyst relevant for norske investorer, men han minner om at mange leverandørkostnader er i internasjonal valuta. Et annet spørsmål er hvor lenge kronen vil forbli såpass lavt vurdert i valutamarkedet. Han mener det sterke aksjemarkedet allerede har priset inn det meste av gode nyheter for selskaper som Statoil, Lundin og Aker BP, mens det kan finnes noen oppgangsmuligheter for mindre oljeselskaper som IPC, DNO og Faroe Petroleum.

Investeringer på vent

Til tross for pengefesten i oljeselskapene, venter ikke aksjeanalytikerne noen rask oppgang i investeringsbudsjettene igjen. Konsensus er tvert imot at de ti store oljeselskapene vil investere på samme nivå i 2018 som 2017. Det kommer riktignok en økning i totale oljeinvesteringer, tror Sveen-Nilsen, men det vil være drevet av mindre oljeselskaper.

Likevel venter han ingen stor økning i utbytteutbetalingene fra de store oljeselskapene. I stedet tror han de benytter 2018 til å redusere gjeldsgraden og kanskje til å gjøre oppkjøp. Snart må de store oljeselskapene likevel begynne å gjøre mer for å øke sine oljereserver, mener han. I praksis har de store oljeselskapene bare pumpet av sine reserver uten å legge til nye gjennom oljekrisen.

– Reservelevetiden har falt med to år på to år, sier Sveen-Nilsen.

Han mener investeringsoppgangen etter oljeprisbunnen i 1987 kan være en pekepinn på hva som kan skje fremover.

– De neste tre-fire årene økte investeringene med 35 prosent.(Vilkår)