Lønnsomheten av problemfeltet Goliat er blitt et hett tema etter at Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) i et svar til SV på Stortinget i oktober indikerte at prosjektet ville ha tjent inn investeringene på 51 milliarder kroner allerede etter tre-fire års produksjon.

Denne uken har hans departement måttet vedgå at Oljedirektoratet (OD) allerede i 2015 laget en analyse der Goliat-prosjektet omtales som marginalt lønnsomt eller marginalt ulønnsomt, avhengig av hva som skjer med gassen i feltet.

Nå har DN fått innvilget innsyn i en sterkt sladdet versjon av notatet datert 28. oktober 2015. Stort sett alle tall og figurer av betydning er sladdet av henvisning til at dette er forretningshemmeligheter. Uansett fremgår det av innledningen i notatet at det er et forsøk på å belyse lønnsomheten i Goliat etter at det hadde blitt stilt spørsmål om dette både i mediene og internt i direktoratet.

– Med prisprognosen som OD bruker i dag er Goliat marginalt lønnsomt dersom gasseksport starter i 2030 og prisen på gassen er to kroner per standardkubikkmeter. Goliat er marginalt ulønnsomt dersom gasseksport ikke gir inntekter, heter det i notatet.

Som forutsetning i notatet brukes en rente på hele syv prosent, noe som gjør det «svært lønnsomt å komme i produksjon raskest mulig». Notatet bruker også tid på å diskutere begrepet lønnsomhet, og argumenterer for at det kan være relevant å ta med historiske kostnader i en totalvurdering.

Opptatt av fremtiden

Notatet er ført i pennen av en saksbehandler med initialene JBW og adressert til Ingrid Sølvberg, en av direktørene i Oljedirektoratet. Hun opplyser at det er en del av oljedirektoratets oppdrag er å gjøre slike faglige vurderinger knyttet til oppfølging av utvinningstillatelsene på sokkelen. Slike notater er ment til internt bruk.

Sammen med annen informasjon som OD hadde i sitt system ble vurderingen brukt som underlag for planlegging av videre oppfølging, svarer Sølvberg i en epost.

– Hvorfor ble ikke notatet delt med departementet?

– Vi deler ikke alle interne notater med departementet. OD gjør mye internt arbeid og faglige vurderinger som danner grunnlag for vår oppfølging mot selskapene og råd og anbefalinger til departementet ved viktige milepæler. Dette notatet viste at status var i tråd med det som står om lønnsomhet i Stortingsproposisjonen om Goliat (2008-2009), og ble brukt som underlag for ODs planlegging av videre oppfølging, skriver Sølvberg.

– ​Vil Oljedirektoratet nå oppdatere den samme analysen etter diskusjonen som er kommet opp?

– Per nå har vi ingen konkrete planer om det. OD er mest opptatt av fremtidige prosjekter og kommende beslutninger som gir høyest mulig verdiskaping for samfunnet ved at de beste ressursforvaltningsmessige løsningene blir valgt av selskapene, skriver hun.

Hun påpeker at den totale lønnsomheten av Goliat i stor grad vil avhenge av fremtidig oljepris, produksjon og eventuelle tilleggsressurser i området, og at man ikke får fasiten før prosjektet er helt avsluttet.

Vil ikke uttale seg

Saksbehandleren med initialene JBW er etter alt å dømme sjefingeniør Jan Butler Wang. Han vil ikke uttale seg til DN om notatet nå, men henviser til informasjonsavdelingen, som lar Sølvberg svare. Til Teknisk Ukeblad i mai 2014 uttalte han seg imidlertid fritt om lønnsomheten i Goliat etter at prosjektet på nytt var utsatt. Prosjektet hadde allerede da en pris på rundt 45 milliarder kroner, 15 milliarder mer enn forutsatt i plan for utbygging og drift (pud).

– Vi ønsker selvsagt at pud-estimatene gjenspeiler virkeligheten. Når dette ikke har skjedd i dette tilfellet, så er prosjektet delvis reddet av økt oljepris, sa Wang til Teknisk Ukeblad i mai 2014.

Da lå oljeprisen på over hundre dollar fatet. I tiden som har gått siden det, har oljeprisen stort sett ligget på det halve, og Goliat har i tillegg gått for halv maskin på grunn av stadige tekniske problemer.

Statoil vil ikke kommentere på notatet, og viser til operatør Eni, som heller ikke vil svare på spørsmål om dette nå. Ifølge Eni-talsmann Andreas Wulff jobber selskapet ennå med å få til gasseksporten fra 2030. (Vilkår)