En oljepris på over 75 dollar dagen gjør noe med humøret til toppene i oljebransjen. Som sjef i franske Total er Patrick Pouyanné en av de mektigste i oljeverdenen. Han merker godt at stemningen har snudd i løpet av de to siste årene

– Humøret er bedre. I 2016 var oljeprisen stigende fra rundt 30 til rundt 50 dollar fatet gjennom året. I dag er vi over 70. Så det er flere som smiler nå. Men vi må være forsiktige. Denne industrien er kjent for først å glemme og så gjenta de samme feilene og tro at en kan gjøre alt. Selskapene har vært under stort press en tid, så vi husker fortsatt. Men vær sikker. Vi vil glemme. Hvis vi har over 70 dollar fatet i 18 måneder, vil vi glemme. Det er jeg sikker på.

Pouyanné uttaler seg i et eksklusivt intervju med DN inne på sitt hotellrom etter åpningsarrangementene under oljemessen i Stavanger. Total har den siste tiden vært en av vinnerne blant verdens oljeselskaper. Siden oljeboblen sprakk sommeren 2014 har Total-aksjen gitt en avkastning inkludert utbytte på 12 prosent målt i dollar. Det er nest best av de største internasjonale oljeselskapene. Til sammenligning har Equinor-aksjen steget med bare to prosent.

Lokkes ikke av skiferolje

Patrick Pouyanné liker å gå sine egne veier. Som et av de få store internasjonale oljeselskaper har Total holdt seg unna produksjon av olje på land i USA. Selv med oljepriser over 75 dollar fatet og økende amerikansk skiferoljeproduksjon, er Total-sjef Patrick Pouyanné kategorisk. Det franske oljeselskapet ser ingen grunn til å kjøpe seg opp i skiferolje slik blant annet Equinor har gjort.

– Det er to årsaker. For det første har det vært for dyrt. For å kjøpe deg en posisjon har du vært nødt til å bruke milliarder av dollar. Vi anså sist år at det var større verdi for våre aksjonærer å investere i Maersk Oil enn å investere i skiferolje, sier Pouyanné.

– Den andre grunnen er at vi ikke har folk der. Hvis du skal skape verdier må du ha menneskelige ressurser. Hvis du kjøper et selskap for fem, seks, syv milliarder dollar har det kanskje 300 ansatte. De kan finne på å forlate selskapet dagen etterpå til fordel for andre. Hva gjør jeg da? Sender franske ingeniører til USA for å utvikle skiferolje «in the middle of nowhere», i Permian? Eller kanskje norske ingeniører? Det ville ikke fungere.

Slående kontrast

I stedet for å sette pengene på skiferolje, har han egentlig satt pengene på Johan Sverdrup-feltet en times helikoptertur vest for stolen han sitter i. Da Total kjøpte danske Maersk Oil for 7,45 milliarder dollar for ett år siden, var nemlig eierandelen på 8,44 prosent i det norske gigantfeltet en av de store verdidriverne.

– For meg er det et spørsmål om hvor vi skal allokere kapital. Hvor er vi mest effektive? Jeg er overbevist om at det var bedre for Total å kjøpe Maersk Oil fordi konvensjonell offshorevirksomhet i Nord-Europa er del av vårt dna, Vi er sterke i Storbritannia og i Norge. Jeg har ikke noe imot skiferolje, men jeg vil investere Totals penger der vi har vår kjernekompetanse og en konkurransefordel, sier han.

Han har likevel sine klare motforestillinger også når det gjelder investeringer i Norge. Selskapet solgte i fjor sine egenopererte utbyggingsprosjekter Martin Linge og Garantiana til Equinor for 1,45 milliarder dollar. I den senere tid har Total også solgt et par småfunn til Aker BP på grunn av manglende lønnsomhet på Totals hånd.

– Norsk sokkel er ikke lavkostnad. Vi deltar på Johans Sverdrup fordi det er et gigantfelt. Vi har en sterk stabil portefølje her, og jeg vil si at de tre til fire siste årene har den norske industrien, først og fremst Equinor, jobbet godt med å redusere kostnadene. Men en må huske på at en har et spesielt rammeverk. Når du kutter kostnader, sparer en 80 prosent for staten og 20 prosent for selskapet. Incentivene for selskapene er mindre viktige enn i andre land, sier han.

Går for gass

Det Pouyanné har tro på, både i Norge og andre steder, er gass. Selskapet er fortsatt medeier i Snøhvit-feltet, Norges eneste felt basert på eksport av gass i flytende, nedkjølt komprimert form, såkalt lng.

– For det første vil gassproduksjonen i Europa avta fordi produksjonen i Storbritannia og Nederland vil reduseres. Derfor er det i Europas interesse å ha mest mulig infrastruktur slik at en kan sikre seg tilgang på gass. Total har investert stort i mottaksanlegg for lng i Europa.

Selv om LNG-produksjonen også øker i USA, og Total har store LNG-posisjoner også der, mener han at norsk og russisk gass har et konkurransefortrinn i Europa med sine rørledninger og nærhet til markedet. Total vil sende sin amerikanske lng til Kina.

Tror på integrert selskap

En siste trend Total aldri kastet seg på under den forrige oljeboomen, var å selge sine såkalte nedstrømsaktiviteter og rendyrke selskapet. ConocoPhillips gjorde dette ved å skille ut raffineriene og bensinstasjonene i et eget selskap, Phillips 66. Equinor, da kalt Statoil, gjorde det ved å selge både petrokjemivirksomhet og bensinstasjonskjedene.

– Det var en trend i 2008–2011. Dette er fundamentalt når vi snakker om en kortsiktig og langsiktig strategi. Vi har alltid ansett at et integrert selskap er fundamentalt for strategien. Vi har fått bekreftet denne lærdommen gjennom det som skjedde i 2014 og 2015.

Jeg tror at til sist om vi ønsker å ha kontroll over volatiliteten i dette råvaremarkedet er svaret å gjøre alt du kan gjøre med molekylet, enten det er gass – eller oljemolekylet. Fordi at da, avhengig av prisen på enten produktet eller råvaren, kan du tjene penger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.