Geopolitiske spenninger blir av mange pekt på som en av de store driverne for den seneste oljeprisoppgangen. For første gang siden 2014 ligger det en premie for geopolitisk risiko innbakt i oljeprisen.

Siden slutten av juni i år har prisen på nordsjøoljen brent steget med 40 prosent og handles nå for like under 63 dollar fatet - det høyeste siden sommeren 2015.

Skulle det bli fred og fordragelighet i verden vil ikke den prisen holde seg, ifølge den amerikanske storbanken Citigroup.

– Svaret fra USA kommer

– I fravær av geopolitiske kriser er det usannsynlig at vi får se en oljepris over 65 dollar fatet over lengre perioder, sier oljeanalytiker Chris Main i Citigroup til Dagens Industri.

Han er overbevist om at dagens oljepris kommer til å få amerikanske skiferoljeprodusenter til å ville produsere mer og øke det globale tilbudet av olje.

– Svaret fra USA kommer. Og det kommer med kraft, selv om det kanskje vil ta tre til seks måneder, sier Main til avisen.

Bankens oljeprisprognoser er noe lavere enn de fleste andre bankenes prognoser.

De har lagt en oljepris på 54-55 dollar fatet til grunn for 2017. Neste år tror de på priser på 53-54 dollar fatet, før det i 2019 vil falle til under 50 dollar fatet, ifølge banken.

Til sammenligning venter for eksempel DNB Markets en oljepris som vil stige fra 60 dollar fatet gjennom 2018 og 2019 til rundt 75 dollar i 2020.

Fortsatt uro i Midtøsten

I øyeblikket ser det ikke ut som den geopolitiske uroen vil senke seg med det samme.

Situasjonen mellom kurdiske peshmergastyrker og irakiske regjeringsstyrker Nord i Irak har vært betent de siste månedene etter at IS nå er bekjempet og gamle sår blusser opp. Irak vil ha tilbake gamle irakiske områder som kurderne tok fra IS noen år tilbake. Situasjonen har blant annet fått forvalter Martin Mølsæter i fondet First Generator til å kaste kortene i oljeselskapet DNO som har sin hovedproduksjon i området.

I Saudi-Arabia har kronprins Mohammed bin Salman arrestert flere forretningsmenn, ministere og prinser for korrupsjon, noe som mer enn noe annet har blitt tolket som et forsøk på å konsolidere makten og har fått flere investorer til å trekke kapital ut av landet.

Oljegigant med supergjeld

Spenningene mellom Saudi-Arabia og Iran har også blusset opp igjen etter at en missil fra Houti-militsen ble fyrt av mot Saudi-Arabias hovedstad i starten av november. Kongedømmet sa det kunne tolkes som en krigshandling fra Iran ettersom Iran har en viss kontroll over Houtu-militsen. I tillegg står de to stormaktene på hver sin side av krigen i Syria.

I Venezuela, landet med verdens største oljereserver og en av de største oljeprodusentene i verden, har fortsatt store økonomiske problemer. Landet klarer ikke lenger å betale alle gjeldsforpliktelsene sine. Kina, Russland og andre kreditorer har anslagsvis 90 milliarder kroner i krav i det statlig oljeselskapet PDVSA. Oljeproduksjonen har falt kraftig det siste året.(Vilkår)

Feirer at Robert Mugabe har gått av
Folk gikk ut i gatene for å feire at president gjennom 30 år i Zimbabwe Robert Mugabe har gått av
00:42
Publisert: