Valgbråk, opptøyer, inflasjon og varemangel – situasjonen i Venezuela er blitt verre og verre. De siste månedene har også statsoljeselskapet PDVSA blitt gjenstand for utrenskninger, med rundt 50 arresterte oljesjefer siden august, ifølge Reuters. Mange av disse er tilknyttet datterselskapet Citgo, som har stor virksomhet i USA – noe som bidrar til ytterligere forsuring av forholdet til erkefienden i nord. I september sa USAs president Donald Trump at landet var klar til å «ta ytterligere grep» om problemene i Venezuela fortsetter.
Prioriterer bare drift
Midt oppi dette har Statoil besluttet at selskapet ikke lenger regner Venezuela-virksomheten som et tilknyttet selskap. Statoil har vært aktivt i Venezuela helt siden 1994. Statoil eier 9,68 prosent i det PDVSA-dominerte samarbeidsselskapet Petrocedeño, som produserer olje i Orinoco-området, som regnes for å ha verdens største oljereserver.
– Fra og med tredje kvartal 2017 har vi reklassifisert Petrocedeño fra assosiert selskap til en finansiell investering. Det betyr at vi ikke vil rapportere produksjonsvolumer lenger. Dividende vil bli rapportert som inntekter, sier Statoil-talsmann Erik Haaland.
I andre kvartal lå Statoils produksjon i Venezuela på rundt 10.000 fat per døgn. Statoil har fortsatt en organisasjon på 20 personer i landet, hvorav en er norsk.
– Vi gjør kontinuerlige vurderinger om rapporteringen av våre eiendeler. Dette er en finansiell og regnskapsmessig endring, det reflekterer ikke en strategiendring. Vi har vært tydelige på at vårt fokus i Venezuela er normal drift av prosjektene vi er inne i. Vi har ikke andre investeringsplaner der, sier Haaland.
Statoil eide 15 prosent av Petrocedeño, eller Sincor som det da var kjent som, inntil tidligere president Hugo Chávez beslagla deler av utlendingenes eierandeler i 2007. Flere internasjonale giganter som ExxonMobil og ConocoPhillips nektet å godta diktatet, og trakk seg ut den gang.
– Ser dere på Venezuela mest som et lodd nå?
– Vi følger jo oljen og gassen globalt. Venezuela er et land med veldig store naturressurser, men vi gjør ikke spekulasjoner om fremtiden, sier Haaland.
På randen
Leder av energiprogrammet ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Nupi, Indra Øverland betegner Venezuela som et land på randen av sammenbrudd. Han mener situasjonen er vesentlig forverret under dagens president Nicolás Maduro. Forgjengeren Hugo Chávez hadde i alle fall fordelen av stigende oljepriser frem til han døde i 2013. Oljeprisfallet har gjort det verre for hans håndplukkede etterfølger.
– De har ført en av de minst vellykkede petroleumspolitikkene i verden. Fallet i oljeprisene har vært et kjempeproblem, men dette handler også om ødeleggelsen av det nasjonale oljeselskapet PDVSA og fallende oljeproduksjon. På veien har de fornærmet ExxonMobil også, sier Øverland.
Han sier utviklingen i Venezuela er desto mer overraskende gitt utgangspunktet.
– Venezuela har verdens største reserver og en lang og vellykket oljehistorie. Så har man greid det utrolige i en periode med høye oljepriser – å blåse alt i luften, sier Øverland.
Han mener Venezuela bør være en tankevekker for venstresiden i vestlige land, som lenge så opp til Hugo Chávez for hans fattigdomsbekjempelse. Øverland mener det meste handlet om populistiske grep, subsidier og nasjonalisering, som har ødelagt næringslivet i landet. (Vilkår)