Maria-feltet i Norskehavet var et prestisjeprosjekt for det tyske oljeselskapet Wintershall. Da det begynte produksjonen i 2017 var det et år foran skjema, og også under budsjett.

Men fortsettelsen ble ikke like lystig. Problemer med trykkstøtten i reservoaret førte til nedstengninger og drastiske kutt i reserveestimatet for feltet, altså mengden olje selskapet forventer å kunne utvinne over feltets levetid. Etter et kutt på over 70 prosent i feltets samlede reserver er det kommet noen oppjusteringer, men det nåværende anslaget på omtrent 100 millioner fat oljeekvivalenter, det meste olje, er fortsatt bare litt over halvparten av det den opprinnelige utbyggingsplanen la opp til.

Skal få opp 22 mill. fat til

Nå skal imidlertid Wintershall, som siden er blitt til Wintershall Dea etter fusjonen med en tysk konkurrent, sammen med partnerne Petoro og Sval Energi investere fire milliarder i nye tiltak som skal øke reservene og produksjonen.

Tirsdag leverte selskapene en endret utbyggingsplan for Maria til olje- og energiminister Terje Aasland. Den omfatter blant annet en ny brønnramme på havbunnen. Maria fase 2 vil øke feltets reserver med 22 millioner fat, med produksjonsstart i andre kvartal 2025. Maria-feltet ligger på 300 meters dyp, og er blant annet tilknyttet Kristin-plattformen.

Illustrasjon av Maria-feltet med de forskjellige installasjonene det er knyttet til.
Illustrasjon av Maria-feltet med de forskjellige installasjonene det er knyttet til. (Foto: Wintershall Dea)

Allerede i pluss

Prosjektet, der det på slutten av 2020 var blitt investert 14 milliarder kroner, har uansett allerede gått i pluss, kan Wintershalls norgessjef Michael Zechner røpe etter overrekkelsen i departementet. Det skjedde tidligere i år, i en periode som har vært preget av høye oljepriser.

– Maria-prosjektets investeringer er allerede tilbakebetalt. Med dette nye prosjektet kommer vi til å utvinne ytterligere reserver, sier han til DN.

Den nye brønnrammen inneholder seks brønnslisser, men det er foreløpig kun tre eller fire som skal brukes. Det kan økes, enten for å hente ut mer av de eksisterende reservoarene, eller ved å knytte inn nye funn i området, sier Zechner. Han håper at den norske stat vil tjene omtrent ti milliarder kroner i skatter og avgifter på Maria fase 2 alene.

– Noe av det som kjennetegner norsk sokkel, er at alle problemer som har dukket opp, så lenge det er en kommersiell interesse i å finne løsninger, så har man funnet løsninger, sier olje- og energiminister Terje Aasland etter overrekkelsen.

Kritiserer skatteendringene

Den tyske oljesjefen er imidlertid ikke nådig med regjeringens foreslåtte innstramning av den gunstige oljeskattepakken, bare noen uker før fristen for å falle under ordningen går ut ved slutten av året. Frem til da skal også regjeringen forhandle om budsjett med Sosialistisk Venstreparti, som ønsker pakken fjernet helt.

– Norge er ansett som et av de mest stabile landene når det gjelder skatt, rammeverk og så videre. For meg var det ganske sjokkerende å se regjeringens forslag til endringer i det midlertidige skatteregimet tidlig i oktober, sier Zechner.

Han understreker at Norge er et nøkkelområde for Wintershall, men at fremgangsmåten skaper usikkerhet. Forrige uke utsatte Equinor et av de største av de rekordmange prosjektene som er ventet innen jul, det omstridte Wisting-feltet. Selskapet skyldte mest på en stor kostnadssprekk, med inflasjon og kapasitetsproblemer i leverandørindustrien, men nevnte også endrede rammevilkår.

Wintershall, som planlegger å levere en utbyggingsplan som operatør og være med på så mange som fem-seks andre som partner, gjennomgår nå alle sammen, uten at Zechner nevner noen risiko for noen av dem.

– Vi analyserer alle alternativer. Det stramme markedet gjør også at kostnadene øker hver dag, sier han.

Aasland står inne for regjeringens forslag, og peker både på de store inntektene til oljeselskapene med energikrisen som bakteppet, og at det også tas harde skattegrep innen fornybar.

– Når vi gjør skatteendringer, så må vi gjøre det litt konsekvent og brutalt, fordi vi ønsker ikke at det skal være åpne seminarer om de skatteposisjonene og endringene som gjøres, sier han til DN.

Olje- og energiminister Terje Aasland.
Olje- og energiminister Terje Aasland. (Foto: Gabriel Aas Skålevik)

– Vi har sagt at det vi har lagt frem, det er det som er vårt forslag, og det mener vi skal stå gjennom den behandlingen i stortinget.

– Kan du garantere det?

– Jeg liker ikke å bruke sånne ord. Men vi er tydelige på at vi skal utvikle, ikke avvikle norsk olje- og gassvirksomhet.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.