Lav oljepris, økt miljøsatsing og teknologisk nyvinning innenfor fornybar energi gjør at en stadig større del av verdens oljereserver ligger an til å måtte etterlates i jorden for godt. På engelsk kalles det «stranded assets», eller «ikke-utvinnbare ressurser» på norsk. 

Oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets. 
Oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets.  (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Anslag fra ulike forskere viser at en tredel av oljereserver, halvparten av gassreserver og over 80 prosent av kullreserver må forbli ubrukt frem mot 2050 for å møte FNs togradersmål (se faktaboks), som de fleste land har sluttet seg til.

I en ny rapport denne uken anslår den amerikanske storbanken Morgan Stanley at det kan påvirke både verdsettingen av oljeselskaper og fremtiden til oljeindustrien som helhet. 

«Dersom aksjemarkeder tilskriver verdi til reserver som til slutt viser seg å måtte bli etterlatt, vil selskaper som driver innenfor fossilt brensel kunne bli materielt overvurdert – altså ‘karbonboblen’», skriver storbankens økonomer og analytikere i rapporten. 

Potensielle «giganttap»

Sentralbanksjefen i England, amerikaneren Mark Carney, advarte i september om at investorer kan møte «potensielle giganttap» på grunn av tiltak mot klimaforandringer som kan gjøre store olje- gass og kullreserver «ubrennbare».

Men Morgan Stanley konkluderer på sin side i rapporten, kalt «The Valuation Risks of 'Stranded Assets' are Much Exaggerated», med at dagens lave oljepriser gjør at dette ikke er tilfellet. De sier videre at selv om oljeprisen skulle øke bør man være forsiktig med å tilskrive oljereserver som ennå ikke er utnyttet for høy verdi. 

En utregning gjennomført av storbanken tyder på at i dagens prising av markedet kan større oljeselskaper la en «betydelig andel» olje og gass bli liggende under bakken for en "beskjeden" nedgang i verdsettingen av selskapene. 

Skeptisk til giganttap

– Jeg er personlig helt sikker på at vi ender opp med «stranded assets» for olje, gass og kull etter hvert, sier oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets. 

Men han er skeptisk til at økte ikke-utvinnbare ressurser vil påvirke verdsettingen av oljeselskaper

– Nåverdieffekten blir såpass liten for den kontantstrømmen som ligger mer enn 15 år ut i tid, og det er dessuten ikke slik at oljeprisene nødvendigvis blir lave selv om oljeetterspørselen skulle begynne på falle rundt 2025-2030, sier han. 

 Kjus legger til grunn at prisen på olje antagelig vil være enda mer påvirket av investeringslysten enn av oljeetterspørselen i årene fremover. Han trekker paralleller til kullindustrien, der prisen på kull har doblet seg siden april. 

– Det er tilfellet i et marked som har nådd peak demand og der etterspørsel er på vei nedover og vil være fallende de neste 30 årene, sier han. «Peak demand» er et uttrykk som brukes om det høyeste mulige etterspørselsnivået etter for eksempel en råvare. 

Skeptisk til togradersmålet

Kjus i DNB er på sin side mer skeptisk til de langsiktige effektene av ny teknologi og miljøpolitikk på oljesektoren. 

– Jeg har ingen tro på at verdens politikere kommer til å vedta politikk som sørger for at verden kutter tilstrekkelig CO2 til å nå togradersmålet. Dersom vi skal ha 80 prosent sjanse til å nå togradersmålet så kan vi ikke brenne mer hverken olje, gass eller kull etter 2060, sier Kjus. 

Han har ikke tro på at fornybare energikilder, som i dag har en andel av den globale energimiksen på omtrent 14 prosent, kan ta over plassen til karbonbasert energi innen denne tidsperioden. 

 – Jeg ser dette som utopi. Jeg har rett og slett ingen tro på at vind, sol, vann og kjernekraft vil utgjøre hundre prosent av den globale energimiksen på kun 45 år.

Kan investere i «karbonboble»

Oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets er en av dem som tror etterspørselen etter olje vil nå toppen på 2020, og at oljeselskaper må rette seg etter et teknologisk skifte innenfor energisektoren.

Oljeanalytiker 
Thina Saltvedt i Nordea Markets.
Oljeanalytiker 
Thina Saltvedt i Nordea Markets. (Foto: Aleksander Nordahl)

– Hvis jeg får rett vil de selskapene som ikke tror på dette investere i en karbonboble og ende opp med «stranded assets», sier hun.

Saltvedt viser til at flere oljeselskaper deler hennes syn. Statoil-sjef Eldar Sætre sa for eksempel under en konferanse tidligere i år at elbilveksten i verden vil gjøre at oljeetterspørselen vil nå toppen på 2020-tallet. Selskapet har økt sine investeringer i fornybar energi de siste årene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Black Friday: -Folk er gærne
Black Friday får noen av oss til å kjempe om varene, men hva mener vi egentlig om Norges største salgsdag? DN stilte spørsmålet til Black Friday kundene.
02:47
Publisert:
Brækhus hjemme igjen: – For en proffbokser er dette big deal
Cecilia Brækhus har akkurat flyttet hjem til Norge, etter at proffboksing igjen har blitt lovelig etter 35 år.
02:18
Publisert: