Norges Bank Watch er en uavhengig rapport om Norges Banks pengepolitikk. Den utgis hvert år i regi av Handelshøyskolen BI. Rapporten dreier seg om pengepolitikken, men i år finner forfatterne grunn til å rope et varsko som også angår kontrollen med Oljefondet.

– Det er en stor arbeidsbelastning som nå ligger på Norges Banks styre, som skal styre både pengepolitikken, Oljefondet og Sentralbankens øvrige drift, sier sjeføkonom i Handelsbanken Knut Anton Mork, hovedforfatteren av rapporten.

– Jeg frykter at resultatet er en for svak kontrollfunksjon, sier han.

Mork har forfattet rapporten sammen med sjeføkonom Kyrre Aamdal i DNB og professor Xavier Freixas ved Universitat Pompeu Fabra i Barcelona.

«Overarbeidet»

I rapporten peker de på at fem av syv medlemmer har fulltidsjobber ved siden av styrevervet. Det åpner for spørsmål om hvor effektivt styret kan være. Både i pengepolitikken og i kontrollen med Oljefondet.

– Situasjonen med investeringen i Formel 1 gjør meg bekymret på landets vegne. Jeg er ikke så opptatt av det rent økonomiske som hva slike saker kan bety for vårt renommé ute i verden. Og det får meg til å lure på hvor godt de ledende ansatte i Oljefondet egentlig blir kontrollert, sier Mork.

DN har den siste uken skrevet flere saker om Oljefondets investering i Formel 1, der toppsjefen er tiltalt for korrupsjon og en planlagt børsnotering er utsatt på ubestemt tid. Oljefondet har lånt 1,1 milliarder kroner til selskapet som har Formel 1-rettighetene gjennom en eksotisk blanding av lån og aksjer som kalles «stapled securities».

– Fondet blir stadig større, og tar del i mer og mer komplekse investeringer, blant annet innen eiendom og i aksjemarkedet. Når jeg ser at det i Formel 1-saken brukes noe som kalles «stapled securities», rygger jeg litt, sier Mork.

– Det minner litt for mye om de komplekse produktene som viste seg så problematiske under finanskrisen, legger han til.

Frykter krise

Norges Bank Watch skal først og fremst evaluere bankens pengepolitikk, men styrets arbeidsbelastning påvirker kvaliteten på arbeidet med både pengepolitikk og tilsynet med Oljefondet. Rapporten bygger på intervjuer med en rekke personer i og utenfor Norges Bank.

– Vi sitter igjen med en styrket frykt om at hovedstyrets kapasitet er anstrengt i dag og risikerer å bli overbelastet i en eventuell krisesituasjon. Oljefondet tar mye tid, og risikoen er at pengepolitikken kan bli preget av venstrehåndsarbeid. Resultatet kan isåfall bli at alle deler av styrets arbeid lider. Det er et problem, sier Mork.

I REVERS. – Når jeg ser at det i Formel 1-saken brukes noe som kalles «stapled securities», rygger jeg litt, sier sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken.
I REVERS. – Når jeg ser at det i Formel 1-saken brukes noe som kalles «stapled securities», rygger jeg litt, sier sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken. (Foto: Øyvind Elvsborg)

Han reagerer på at styret mangler spesialkompetanse på kapitalforvaltning.

– Hverken sentralbanksjefen, visesentralbanksjefen eller noen av hovedstyrets faste medlemmer har noen spesiell kompetanse i å føre kontroll med et av verdens største fond. Det er bekymringsverdig. Risikoen er stor for at Oljefondet blir administrasjonsstyrt. Da er det bare ledelsens moralske kompass som bestemmer hvordan dette går, sier Mork.

Rapporten tar til orde for opprettelsen av en pengepolitisk komité, etter mønster av Bank of England og USAs Federal Reserve. Mork mener man bør tenke likt når det gjelder Oljefondet, slik at det får et sterkt og kompetent styre.

– Vi kan ikke regne med at Formel 1 forblir et enkeltstående tilfelle. Nå presser ledelsen i Oljefondet på for å investere mer i infrastruktur og unoterte aksjer. Det er et steg mot å gjøre mer av fondet komplekst og uoversiktlig. Da blir det vanskelig å kontrollere, særlig for mennesker uten samme spesialkompetanse som fondets ledelse, sier han.

Avviser påstander

Nestleder Jan Fredrik Qvigstad i Norges Banks hovedstyre mener dagens medlemmer er kompetente nok.

– Min erfaring er at dagens styre er kompetent og sammensatt av en gruppe representanter med en bred faglig bakgrunn og kompetanse. Arbeidet i hovedstyret fungerte godt gjennom finanskrisen, sier Qvigstad.

– Jeg ønsker ikke å kommentere det. Jeg synes det er ugreit å si noe om egen rolle, så jeg synes styrets leder må være den som uttaler seg, sier Karen Helene Ulltveit-Moe, som til daglig er professor i økonomisk historie på Universitetet i Oslo.

– Det passer seg ikke at en som sitter i styret, uttaler seg om det. Men det jeg kan si, er at jeg gleder meg til hvert eneste styremøte, sier professor ved Universitetet i Oslo Kjetil Storesletten, som tidligere har vært forsker ved Federal Reserve Bank of Minneapolis.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.